En FN-resolusjon utviklet av USA gir tre tidligere okkupasjonsmakter en midlertidig innflytelse over Gaza. Også Tyrkia får et fotfeste til tross for at Israel, som har begrenset Tyrkias innflytelse i søndre Syria, motsatt seg tyrkisk engasjement.
Når Irans shiamuslimske nettverk har kollapset, forsøker en neo-ottomansk allianse med Tyrkia, Qatar og Det muslimske brorskapet å rive til seg initiativet i Midtøsten.
Mandag den 17. november stemte FNs sikkerhetsråd for en resolusjon fra USA som ønsker opprettelsen av et fredsstyre på Gaza velkommen. Oppgaven er å opprette en foreløpig internasjonal fredsstyrke i området. En palestinsk politistyrke skal utdannes for å slutte seg til den multinasjonale styrken.
Forslaget er en revidert versjon av 20-punktsplanen som USAs president Donald Trump lanserte i slutten av september der den første fasen innebar våpenhvile i Gaza, frisettelse av de gjenstående gislene, løslatelse av palestinske fanger, delvis tilbaketrekking av Israels forsvarsmakt (IDF), samt en økning av humanitær bistand til territoriet.
Den andre etappen krever avvikling av Hamas’ væpnede styrke, ytterligere tilbaketrekking av IDF for å gradvis overlate sikkerhetsansvaret til fredsstyrken.
En interimsregjering skal deretter innsettes i Gaza bestående av palestinske og internasjonale eksperter under overoppsyn av en upolitisk palestinsk administrasjon som overvåkes av en Trump-ledet fredsnemnd som inkluderer Storbritannias tidligere statsminister Tony Blair.
Dette organet skal etter hvert overlate kontrollen til en reformert palestinsk myndighet (PA) slik at «forutsetningene endelig kan være på plass for en troverdig vei til palestinsk selvbestemmelse og egen stat.».
USA vil etablere fredsstyrken senest i januar 2026 med totalt 20 000 soldater fra land som Aserbajdsjan, Egypt, Indonesia, Qatar og Tyrkia, som ville ha et mandat fra Sikkerhetsrådet for å bidra med tropper.
Hestehandel før avstemning
Den 5. november informerte alle medlemmer i FNs sikkerhetsråd, samt Egypt, Qatar, Saudi-Arabia, Tyrkia og De forente arabiske emirater (UAE) om sitt opprinnelige utkast. Etter en forhandlingsrunde ble et revidert utkast sluppet den 10. november. Algerie, Kina, Russland og flere andre medlemmer sendte inn ytterligere kommentarer, og den 12. november la USA fram et andre revidert utkast, noe som fikk Kina og Russland til å presentere et alternativt utkast som et pressmiddel før avstemningen den 17. november. Flere medlemmer i Sikkerhetsrådet krevde en sterkere rolle for den palestinske myndigheten og tydeligere formuleringer om en tostatsløsning.
USAs reviderte utkast inneholdt derfor en henvisning til en tostatsløsning og strøk dessuten formuleringer om at alle organisasjoner som hadde misbrukt sin bistandsrolle ikke skal ha noen rolle — hvilket var tiltenkt UNRWA, som var blitt anklaget for samarbeid med terrorgruppen Hamas.
Før FN-avstemningen avviste Hamas det amerikanske om en fredsstyrke i Gaza og sa at demilitarisering av terrorgruppen bryter mot «retten til motstand» og mot palestinsk suverenitet.
Terrorgruppen kritiserte de de kaller «et forsøk på å underlegge Gazastripen et internasjonal autoritet» og avviste alt militært nærvær inne i Gazastripen. Hamas har ifølge opplysning til Jerusalem Post begynt å lagre våpen utenlands i håp om å smugle dem inn i Gaza i framtiden.
Åpner for palestinsk stat
For å samle støtte organiserte USA en felles uttalelse noen dager før avstemningen der det ble sagt at Trumps plan tilbød en vei til en framtidig palestinsk stat, noe som går lengre enn 20-punktsplanen, som bare sa at den «kan» lede til et slikt resultat.
Skjerpingen av formuleringene, som sannsynligvis var nødvendige for å få flere land med på toget, fikk statsminister Benjamin Netanyahu til å betone at Israels motstand mot en palestinsk stat ikke har forandret seg overhode.
Tyrkia kan altså bli en nøkkelaktør i det framtidige Gaza, med Trumps støtte. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan forsvarer terrorgruppen Hamas, har sammenlignet statsminister Netanyahu med Hitler og har anklaget Israel for folkemord samtidig som han fornekter folkemordet i 1915 i det Ottomanske riket.
Erdogan truet med å avlyse sitt nærvær i Sharm el-Sheik da fredsavtalen ble undertegnet og å reise hjem igjen hvis Netanyahu dukket opp. Erdogan, som har uttalt åpen støtte til det muslimske brorskapet som Hamas er en gren av, kan altså gi Tyrkia et fotfeste i Gaza til tross for at Israel har motsatt seg tyrkisk engasjement. Israel har også forsøkt å begrense Tyrkias innflytelse sør i Syria.
«Erdogan har drømt om en rolle i Gaza siden den 7. oktober», sa dr. Gallia Lindenstrauss til Ynet news midt i oktober.
Lindenstrauss, som er seniorforsker ved Instituttet for nasjonale sikkerhetsstudier (INSS) i Israel, henviser til Tyrkias forsvarsdepartement som midt i oktober uttrykte: «Våre styrker, som har erfaring med å skape og opprettholde fred, er klare for alle oppdrag som tildeles dem.»
På Hamas’ side
Ifølge Lindenstrauss blir det vanskeligere å marginalisere Hamas jo mer Tyrkia og Qatar blir involvert.
– Tyrkia stiller seg på Hamas’ side. Tanken på tyrkiske tropper i Gaza er dypt urovekkende — hva skjer om Israel ved en misforståelse angriper dem? Spenningene er tilstrekkelig høye allerede, sa hun.
At Egypt, Tyrkia og Storbrittania via Tony Blair nå skal være involvert i styret av Gaza innebærer at tre tidligere okkupasjonsmakter for en tid får tilbake sin historiske innflytelse over Gazastripen.
Israels minister for diasporaspørsmål og bekjempelse av antisemittisme , Amichai Chikli, fordømte den tyrkiske president Recep Tayyip Erdogans medvirkning i fredsavtalen og trakk fram en bønn den 30. mars 2025 der Erdogan bad at det «sionittiske Israel» skulle knuses og ødelegges», og anklaget den tyrkiske lederen for å stadig forsøke å undergrave det jødiske folkets historiske bånd til Jerusalem.
Chikli beskrev Erdogans som en «svoren fiende til Israel og vesten, en jihadist i dress», og pekte på tidligere uttalelser fra den tyrkiske lederen som hevdet et tyrkisk krav på Jerusalem basert på det Ottomanske rikets okkupasjon av området. Den 1. oktober 2020 sa Erdogan til Tyrkias parlament: «Jerusalem er vår by…»
