At Hamas så raskt gav etter for de tøffe ultimatum som USA stilte terrorgruppen i slutten av september, viser at krigen i Gaza kunne vært stoppet for lenge siden om omverdenen omgående hadde satt et hardere press på Hamas.

USAs president Donald Trump satte et hardt press på terrorgruppen Hamas i slutten av september. Han gav et ultimatum på «tre eller fire dager» for å svare på hans foreslåtte freds- og gjenoppbyggingsplan for Gaza.  Han advarte terrorgruppen om brutale konsekvenser om de avviste avtalen samtidig som den israelske offensiven fortsatte.

Trumps forslag ble gjort kjent i Washington ved en felles pressekonferanse med Israels statsminister Benjamin Netanyahu. Hensikten var å få slutt på den to år lange krigen. 

På spørsmål om hvor lang tid Hamas hadde på å svare, sa Trump på tirsdag: «Vi kommer til å holde på i omtrent tre eller fire dager.» Han advarte senere om at Hamas ville møte alvorlige konsekvenser om de avslo.

Presidenten hadde allerede gjort det klart at han ville støtte at Israel fortsatte krigen om Hamas avviste forslaget.

 

Unødvendig lang krig

Under pressekonferansen i Washington sa Netanyahu at hvis Hamas avviste planen, kommer Israel til å fullføre jobben på egenhånd. Trump sa at Israel ville få «hans fulle støtte» under slike omstendigheter.

Det raske svaret på Trumps ultimatum fra terrorgruppen Hamas der de på kort varsel slapp de gjenværende 20 gislene som fortsatt levde, viser at gislene kunne vært frigitt, og krigen kunne vært avsluttet mye tidligere om omverdenen hadde satt sterkere press på Hamas.

I stedet ble terrorgruppen ønsket velkommen som frihetskjempere og hedersgjester i Ankara, Moskva, Teheran, Doha og Beijing. Samtidig rapporterte vestverdenens medier fra den etterfølgende krigen i Gaza som om Hamas, samt deres dødskult og bruk av menneskelige skjold, og som om deres allianse med terrorstater og terrorgrupper overhode ikke fantes.

 

Mediene stoler på Hamas

Hamasstyrte myndigheter har dessuten konsekvent vært medienes hovedkilde i to lange år mens Midtøstens eneste demokrati har blitt svartmalt direkte etter den verste massakeren på jøder siden Holocaust; den blodigste dagen i Israels historie.

Flere vestlige land har dessuten belønnet terrorangrepet for to år siden med å erkjenne Palestina som stat — til tross for at Gaza og Vestbredden ikke i det hele tatt oppfyller de folkerettslige krav som stilles for at et land skal anerkjennes, blant annet at det skal finnes «en regjering som kontrollerer territoriet».

Share the Post:

Related Posts

Når minnet gjentar seg i dag

Da Eli Sharabi kjempet for livet i Hamas’ tunneler, bar han med seg en arv av overlevelse. Sharabi har jemenittiske og marokkanske røtter, og som for millioner av andre israelere er minnene om forfølgelse ikke fjerne historiske kapitler, men historier som har levd videre rundt kjøkkenbordene, i familiealbumene og i stillheten etter slektninger som ikke overlevde.

Read More

Gissel i 491 dager

I 491 dager levde Eli Sharabi som gissel, for det meste i mørket i Gazas tunnelsystem. Sultet, slått og lenket klamret han seg til én tanke: at kona og døtrene ventet på ham hjemme. Da friheten endelig kom, oppdaget han at alt han hadde kjempet for allerede var tatt fra ham.

I boken «Gissel» beskriver Eli Sharabi sin kamp mot håpløshet.

Read More