20 levende gisler ble frigitt samtidig som hundrevis av livstidsdømte terrorister, som var belønnet med millionbeløp i løpet av sin fengselstid, ble satt fri. Egypt, Tyrkia og Storbrittania, land som tidligere har okkupert Gaza, skal nå spille en rolle i et framtidig Gaza samtidig som Hamas bryter avtalen om å utlevere avdøde gisler, henretter opposisjonelle og motsetter seg å gi fra seg makten.
Den 13. oktober 2025 slapp terrorgruppen Hamas de 20 siste levende gislene etter drøyt to års fangenskap. Samme dag ble en «fredsavtale» undertegnet i Sharm el-Sheikh der et trettitall land var til stede — blant annet Tyrkia, Frankrike, Saudi-Arabia, Tyskland og Qatar — og USAs president Donald Trump talte i Israel parlament Knesset.
Bakgrunnen til denne utvikling av hendelser var at Trump og Det hvite hus i begynnelsen av oktober presenterte en plan for å avslutte krigen i Gaza: «Gaza kommer til å ble en avradikalisert, terrorfri sone som ikke utgjør noen trussel mot sine naboer», var innledningen til planen som slo fast at Hamas og andre fraksjoner ikke skal ha noen rolle i ledelsen av Gaza, direkte, indirekte eller i noen form.
«All militær, terrorrettet og offensiv infrastruktur, inklusive tuneller og våpenproduksjonsanlegg, vil bli ødelagt og ikke gjenoppbygd», lød avtalen.
Israels styrker trakk seg tilbake for å forberede en frigivelse av gisler, og noen dager etter at Israel aksepterte avtalen, ble alle levende gisler overlevert i bytte mot 250 livstidsdømte fanger og 1 700 Gaza-beboere som hadde mistet friheten sin etter den 7. oktober 2023.
De palestinske myndighetene har betalt 70 millioner dollar til de løslatte terroristene som ble frigitt i gisselavtalen, opplyser Palestina Media Watch (PMW). 160 av de frigitte terroristene som har sonet minst én livstidsstraff for mord er nå millionærer takket være de palestinske myndighetenes «Pay for slay»-program. Til sammen har fått minst 229,5 millioner shekel (70 millioner dollar) ifølge PMW. Også de andre 90 har fått betydelige summer.
Hamas nekter å gi opp
En uke etter at fredsplanen for Gaza trådte i kraft, hadde Hamas overlevert levningene av 13 av de omkomne gislene mens minst 15 døde gisler fortsatt var savnet. En av kroppene som ble gitt til Israel, tilhørte ikke et gissel.
USA-planen slår fast at de som vil skal få bli i Gaza, og at det skal settes inn en internasjonal stabiliseringsstyrke der. Denne kommer til å utdanne og støtte nøye kontrollerte palestinske politistyrker i Gaza. Fredsplanen som har til hensikt å føre til palestinsk selvbestemmelse og statsbygging, noe som USA erkjenner som det palestinske folkets strev».
Terrorgruppen Hamas avviser USAs forslag om at Hamas ikke skal ha noen rolle i framtidens Gaza. De mener at Gazastripen framtid kommer til «å diskuteres gjennom et omfattende palestinsk nasjonalt rammeverk som Hamas kommer til å være en del av». Hamas henrettet samtidig opposisjonelle palestinere som hadde forsøkt å gjøre motstand.
Tyrkia har dessuten blitt en nøkkelaktør i det fremtidige Gaza med Trumps støtte. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan forsvarer terrorgruppen Hamas, har sammenlignet statsminister Benjamin Netanyahu med Hitler og har anklaget Israel for folkemord samtidig som han fornekter folkemordet i 1915 i det Ottomanske riket. Onur Uraz, en tyrkisk forsker ved det statlige universitetet i Ankara, som hevder at det tyrkiske folkemordet i 1915 på 1,5 millioner mennesker var et påfunn av Vesten, påsto i september i avisen TIME at Israel har begått folkemord.
Tyrkias rolle er kontroversiell
Tyrkia skal i følge «fredsavtalen» som Erdogan undertegnet i Sharm el-Sheik delta i den internasjonale innsatsstyrken som hjelper til med å lokalisere levningene etter gislene som ble holdt i Gaza. Erdogan truet med å utebli fra sitt nærvær i Sharm el-Sheik og dra hjem igjen om Netanyahu dukket opp. Til tross for at Erdogan har uttrykt åpen støtte til det Muslimske brorskapet, har altså Tyrkia fått et fotfeste i Gaza til tross for at Israel har motsatt seg tyrkisk engasjement i Gazas framtid, noe Ankara lenge har strevet etter.
Israel har forsøkt å begrense Tyrkias innflytelse i sør i Syria, men nå forsterkes Hamas’ legitimitet i Gaza gjennom at Tyrkia i stedet oppfordrer til å sette press på Israel.
«Erdogan har drømt om en rolle i Gaza siden 7. oktober», sa Dr. Gallia Lindenstrauss til Ynet news midt i oktober.
Lindenstrauss, som er seniorforsker ved Instituttet for nasjonale sikkerhetsstudier (INSS) i Israel, henviser til Tyrkias forsvarsdepartement som midt i oktober uttalte: «Våre styrker, som er erfarne i å skape og opprettholde fred, er klare for alle oppdrag som tildeles dem.»
Ifølge Lindenstrauss blir det vanskeligere å marginalisere Hamas jo mer Tyrkia og Qatar blir involvert.
— Tyrkia stiller seg på Hamas’ side. Tanken på tyrkiske tropper i Gaza er dypt urovekkende. — Hva hender om Israel ved et mistak angriper dem? Spenningene er tilstrekkelig sterke allerede, sa hun.
Statsminister Netanyahu har, i skrivende stund, motarbeidet Tyrkias inkludering i den internasjonale stabiliseringsstyrken i Gaza.
Tre okkupasjonsmakter
At Egypt, Tyrkia og Storbrittania via Tony Blair nå skal være involvert i styret av Gaza, innebærer at tre tidligere okkupasjonsmakter får tilbake sin historiske innflytelse over Gazastripen. Israels minister for diasporaspøsrmål og bekjempelse av antisemittisme, Amichai Chikli, fordømte den tyrkiske presidentens medvirkning i fredsavtalen og løftet fram en bønn den 30. mars 2025 der Erdogan bad at det «sionistiske Israel» skulle «knuses og ødelegges», og anklaget den tyrkiske lederen for å stadig forsøke å undergrave det jødiske folkets historiske bånd til Jerusalem.
Chikli beskrev Erdogan som «en svoren fiende til Israel og Vesten, en jihadist i dress» og pekte på tidligere uttalelser fra den tyrkiske lederen som hevdet et spesielt tyrkisk krav på Jerusalem med henvisning til det Ottomanske rikets okkupasjon av området. Den 1. oktober 2020 sa Erdogan til Tyrkias parlament: «Jerusalem er vår by…»
