Irans jøder utgjør en av de eldste gruppene i den jødiske diasporaen. De stammer fra bibelsk tid, og deres forfedre kom til Iran etter det assyriske og senere det babylonske fangenskapet. I byen Hamadan i det vestlige Iran finnes et gravsted som blir utpekt som Mordekais og Esters grav.
Ester, Jesaja, Daniel, Esra og Nehemja er bibelske bøker som belyser jødiske fortellinger fra oldtidens riker som Babylon og Medo-Persia. Esters bok innledes med ordene: «På Ahasverus’ tid – den Ahasverus som hersket over hundre og tjuesju provinser fra India til Nubia …»
Ahasverus var en storkonge i det medisk-persiske riket, identifisert som Xerxes I (regjerte 486–465 f.Kr.), som gjorde Ester til dronning. Ifølge persisk-jødisk tradisjon ble fiendtligheten mot jødene forsterket etter Hamans fall, og Mordekai og Ester forlot Susa og vandret nordover til byen Hamadan, der de døde i høy alder og ble gravlagt.
Over helligdommen som utpekes som gravene til Mordekai og Ester finnes i dag et mausoleum som iranske jøder tidligere besøkte, særlig i forbindelse med Purim. Også jødiske turister fra utlandet kunne tidligere besøke stedet, men i dag har personer med israelske pass ikke adgang.
Den tidligste skriftlige referansen til gravstedet tilskrives Benjamin av Tudela, en jødisk reisende fra 1100-tallet, som skrev at byen hadde rundt femti tusen jøder, og at Mordekai og Ester er begravet der, skrev Jerusalem Post i forbindelse med årets Purim-feiring, som startet to dager etter at krigen mot Iran begynte i slutten av februar.
Gravene er bygget av betong, og på utskårne trepaneler i gravkamrene finnes vers fra Esters bok skrevet med store hebraiske bokstaver ved Mordekais og Esters grav. På kammerets vegger finnes steinrelieffer og hebraiske tekster, blant annet inskripsjonen: «Herren regjerer, Herren har regjert, Herren skal regjere for evig og alltid.»
Byen Hamadan, der helligdommen ligger, var den antikke byen Ekbatana, som senere ble hovedstad i det mediske riket. Det er dette dynastiet Bibelen knytter til fortellingen om Ester og Mordekai, som danner grunnlaget for den jødiske purimfeiringen i dag.
Graven skaper ofte overskrifter på grunn av sin beliggenhet, og i 2011 krevde studentdemonstrasjoner at stedet skulle fratas sin offisielle status. Statusen ble midlertidig opphevet, men etter protester fra innbyggerne i Hamadan ble den gjenopprettet.
Den 14. mai 2020 ble graven satt i brann. Siden 7. oktober 2023 har palestinske flagg og Hizbollah-bannere blitt hengt opp ved inngangsskiltet. I 2024 ble Hamadans historiske sentrum – inkludert Mordekais og Esters grav – anerkjent som verdensarv av UNESCO.
I oktober 2023 ble gravene vanhelliget som følge av krigen i Gaza, ifølge Israel National News. Den 3. april 2024, etter Israels bombing av den iranske ambassaden i Damaskus, ble helligdommen igjen angrepet med molotovcocktailer rapporterte Iran International.
