Irans jøder holder en lav profil og tvinges til å bekrefte sin lojalitet til det islamistiske regimet for å overleve. Under den årlige Purim-feiringen blir denne balansegangen ekstra vanskelig. Hamans forsøk på massedrap på den store jødiske befolkningen i Persia for 2400 år siden blir av regimet i Iran fremstilt som en massakre på forsvarsløse iranere.
Den jødiske høytiden Purim handler om hvordan den persiske fyrsten Hamans planer om å utrydde alle jøder i Persia – både menn, kvinner og barn – ble avverget. Det anslås at rundt 750 000 jøder bodde i det persiske riket på den tiden. Årets Purim-feiring startet to dager etter at krigen mot Iran begynte i slutten av februar, noe som knyttet feiringen til målsettingene til Iran og terrorgruppene de støtter i regionen, der Hamas’ massakre 7. oktober 2023 vilkårlig forsøkte å drepe alle jødiske innbyggere langs Gazagrensen.
Irans jøder feirer Purim med svært lav profil på grunn av den antisemittiske propagandaen som dominerer.
Før den islamske revolusjonen i 1979 bodde det rundt 100 000 jøder i Iran, og de hadde betydelig religionsfrihet under sjahen, som opprettholdt forbindelser med USA og Israel.
Etter 1979 ble livet for religiøse minoriteter dramatisk endret. Flere jøder ble fengslet på falske anklager om å være sionistiske spioner, og en masseflukt av jødiske iranere fulgte – til USA eller Israel.
I dag finnes det knapt 10 000 jøder igjen i Iran, noe som likevel er det største antallet jøder i Midtøsten utenfor Israel. De utsettes for betydelig diskriminering og er hindret fra å inneha høyere stillinger i myndighetene. Én enkelt plass i parlamentet er reservert for en jødisk representant, som ifølge Iran-eksperten Beni Sabti ved Instituttet for nasjonale sikkerhetsstudier er en «marionett».
– Han roser regimet hele tiden, og han omtaler Israel som «den sionistiske enheten» og sier at det må utslettes, sier Sabti til den jødiske nettavisen The Forward.
Jøder opplever også juridisk diskriminering, der deres vitnemål veier mindre enn muslimers.
Anklager om sionistisk spionasje er fortsatt vanlige og kan få alvorlige konsekvenser. Siden krigen startet har over 30 jødiske iranere blitt tatt til fange, anklaget for å ha samarbeidet med Mossad eller Israel, skriver The Forward, som påpeker at jødiske iranere gjør store anstrengelser for å vise lojalitet til regimet og distansere seg fra Israel.
I januar deltok for eksempel den jødiske lederen i landet, rabbi Younes Hamami Lalehzar, i en minnegudstjeneste for lederen av Den islamske revolusjonsgarden, Qassem Soleimani, som ble drept av USA i et droneangrep i 2020. Lalehzar roste offentlig Soleimani, som var en sentral arkitekt bak utviklingen av Irans terrornettverk i Midtøsten, og deltok i arrangementet sammen med representanter fra Hizbollah og Hamas.
Andre eksempler på at jøder brukes som «propagandagisler» av regimet er at jødiske samfunnsledere nylig deltok i en regimelojal iransk revolusjonsparade.
Til tross for dette har flere medlemmer av det jødiske samfunnet blitt arrestert, mistenkt for å være involvert i regimekritiske protester.
Hvert år i ukene før Purim, begynner en velkjent fortelling å sirkulere gjennom regimestøttede medier, skoleforelesninger, TV-programmer og akademiske artikler. Esters bok avsluttes med scener som beskriver hvordan kong Ahasverus tillot jødene å forsvare seg mot væpnede grupper som angrep dem, noe som førte til at 75 000 mennesker ble drept. Regimet i Iran fremstiller dette som en massakre på iranske kvinner, barn, eldre og unge.
Iran har historisk gitt rom for fornektelse av Holocaust, særlig under den tidligere presidenten Mahmoud Ahmadinejad, som beskrev det som en «myte» og arrangerte konferanser som stilte spørsmål ved dets eksistens. Iranske myndighetspersoner har ofte benektet eller bagatellisert nazistenes folkemord, noe som har ført til omfattende internasjonal kritikk.
