Den aronittiske velsignelsen — eller den prestelige velsignelsen — er en sentral bibelsk bønn der Gud via Moses instruerer Aron og hans sønner å velsigne Israels folk. Det er en trefoldig velsignelse om beskyttelse, nåde og fred som i lange tider har blitt brukt i såvel kristne som jødiske tradisjoner.
Velsignelsen fra 4. Mosebok 6, 24-26 representerer en erklæring av Guds nærvær, nåde og harmoni (Shalom) og gjør også krav på Herrens beskyttelse og velstand. Teksten lyder:
«Herren velsigne deg og bevare deg.
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt ansikt mot deg og gi deg fred.»
Velsignelsen brukes både i katolske, anglikanske og lutherske sammenhenger, ofte for å avslutte søndagsgudstjenester der prester og pastorer påkaller bønnen for å formidle Guds velsignelse til menighetsmedlemmer. Den er også en sentral del av den jødiske liturgien der den ofte kalles en «prestelig velsignelse» når prestene (Kohanim) uttaler den som en velsignelse fra Gud selv.
Den resiteres ofte i synagogene når prestene har hendene løftet under gudstjenesten, i blant med en tallit (bønnesjal) over hodet. Bønnen har altså blitt brukt i over 3 000 år for å påkalle Guds beskyttelse, nåde og fred over Guds folk.
Velsigner sine barn
Mens kristne først og fremst bruker den som en velsignelse i sine gudstjenester, brukes den i jødisk tradisjon til prestelige velsignelser også som en personlig velsignelse for familiære milepæler eller i dagliglivet. Den brukes også av foreldre for å velsigne sine barn, spesielt på fredagskvelder i forbindelse med sabbaten eller før man går til sengs.
Tempelprestene velsignet med løftede hender slik Jesus gjorde med sine disipler ved sin himmelfart. (Luk. 24,50), og uttalte da Guds navn (Jhvh) uten omskrivninger. Etter selve velsignelsen i 4. Mos. 6 følger en beskrivelse av meningen med prestens stedfortredende erklæring: Så skal de legge mitt navn på Israels barn, og jeg skal velsigne dem.»
Det eldste bibelfragmentet
Velsignelsens ord har blitt funnet på en kopi av en 2 700 år gammel sølvrull som ble funnet i 1979 i en grav i Hinnoms dal i Jerusalem. På sølvrullen, som er datert fra den første tempelperioden, og dermed er det eldste fragmentet av en bibeltekst som har overlevd til i dag, er den aronitiske velsignelsen nedtegnet på gammelhebraisk.
Rullene ble funnet i et kammer i grotte 24 ved Ketef Hinnom under utgravinger som ble utført av et team under overoppsikt av Gabriel Barkay, som da var professor i arkeologi ved Tek Avivs universitet. Professor James R. Davila har påpekt at rullene viser at «en del av materialet som finnes i de fem Mosebøkene eksisterte i den første tempelperioden».
