Israels økonomi har hentet seg kraftig inn i løpet av 2025 og har akselerert ytterligere i begynnelsen av 2026 med en BNP-tilvekst som i år antas bli oppimot 5 prosent.
Tross krig, økonomiske boikotter og brutale terrorgrupper i nærområdet har Israels økonomi på knapt 80 år gått fra overlevelse til høyteknologisk stormakt.
Tilveksten skjer etter nedgang på grunn av regional krig som har ført til høye forsvarsutgifter og minsket konsum. Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) er mer optimistisk om tilvekst-takten i Israel enn landets egne prognoser.
I en rapport som ble publisert i begynnelsen av desember forutså OECD at tilveksten kommer til å komme seg etter våpenhvileavtalen som ble undertegnet i oktober, noe som satte en stopper for for de toårige stridene med terrorgruppen Hamas i Gaza, skriver The Times of Israel.
OECD trodde at landets økonomi skulle vokse med 3,3 prosent i 2025 og 4,9 prosent i 2026, noe som er raskere enn organisasjonens gjennomsnittsprognose for den globale økonomien på 2,9 prosent i 2026.
Tilveksten skyldes sterkt privat konsum og store investeringer selv om utfordringer inkluderer lav produktivitet og høye forsvarsutgifter. Landets økonomi opplevde en kraftig innhenting i løpet av tredje kvartal i 2025 med en tilvekst på 12,4 prosent på årsbasis. Viktige årsaker til dette er høyteknologiske, finansielle tjenester og retur til normal forretningsvirksomhet.
Krig og økonomiske boikotter
Til tross for at naboland har utsatt Israel for krig og økonomiske boikotter gjentatte ganger, og til tross for at landet er truet av noen av verdens mest brutale terrorgrupper i naboområdet, har Israels økonomi gått fra overlevelse til en høyteknologisk stormakt på 80 år.
Da staten ble dannet, var økonomien ressurssvak og sterkt presset av krig og masseinnvandring. Økonomien ble dominert av staten med rasjonering, kollektivjordbruk og statlige selskaper som sentrale innslag. Utenlandsk bistand spilte en avgjørende rolle for å bygge infrastruktur og absorbere nye innbyggere.
På 1960-tallet ble landet raskt industrialisert og levestandarden steg. Samtidig økte forsvarsutgiftene sterkt, spesielt etter krigene i 1967 og 1973, noe som bidro til store budsjettunderskudd og en dyp krise på 1980-tallet.
Vendepunktet kom med en overgang til en mer markedsorientert økonomi. Privatiseringer, reduserte subsidier og økt finansiell disiplin la grunnen for tilvekst. Innvandring fra det tidligere Sovjet tilførte høyt utdannet arbeidskraft.
Uvanlig kombinasjon
Fra 1900-tallet og framover utviklet Israel seg til en globalt høyteknologisk økonomi, og landet ble en framgangsrik «startup-nasjon». Økonomien klarte seg bra både i finanskrisen i 2008 og pandemien i 2020.
Etter 2023 har krig, økt politisk polarisering og stigende forsvarsutgifter skapt usikkerhet og en viss stagnasjon. Samtidig har den innovasjonsdrevne økonomien gått bra. I de senere år har Israel i følge OECD hatt blant de største BNP-tilveksttaktene i den utviklede verden sammen med Irland. Avisen The Economist rangerte i oktober 2022 Israel som den fjerde mest framgangsrike økonomien blant utviklede land. Israels økonomiske historie er altså en uvanlig kombinasjon av tilbakevendende kriser og langsiktig framgang.
