Ved slutten av 2025 utbrøt det demonstrasjoner i flere byer i Iran da landsomfattende protester ledet til det største opprøret i landet siden den islamske revolusjonen i 1979. I den senere tid har Iran blitt rammet av flere tilbakeslag og en redusert regional innflytelse gjennom Assadregimets fall i Syria og fordi Israel har slått ut store deler av Irans regionale terrornettverk.
President Ali Khameini og høyere tjenestemenn ga ordre om skarp ild mot demonstranter, noe som førte til at titusener demonstranter ble drept. Dette er de største massakrene i Irans moderne historie.
Den iranske regjeringen stengte ned internett og mobiltelefontjenester i et forsøk på å hindre demonstranter fra å organisere seg og for å forhindre at informasjon om disse massakrene skulle spre seg.
Under internettavbruddet den 9. januar brukte iranske sikkerhetsstyrker skarp ammunisjon mot demonstranter, noe som vakte stor internasjonal uro over situasjonen for menneskerettene i landet. Dessuten ble tusenvis arrestert i det hensynsløse angrepet.
Sist i januar rapporterte Time Guardian og Iran International at mellom 30 000 og 36 500 demonstranter ble drept den 8. – 9. januar.
En uavhengig undersøkelsesgruppe bør utrede potensielle brudd mot menneskeheten som er begått av Iran, i følge Mai Sato, spesialrapportør for situasjonen for menneskerettigheter i den Islamske republikken Iran, som undersøker regimets krenkinger av menneskeretter.
I et eksklusivt intervju med ABC News i Australia anslo Mai Sato at antallet sivile som ble drept av regimet var minst 5000, men la til at hun hadde hørt rapporter fra leger i Iran om at antallet døde sivile kunne være 20 000 eller fler.
Flere tilbakeslag
Iran har i den senere tid blitt rammet av flere tilbakeslag og minskende global innflytelse i Midtøsten, dels ved Assadregimets fall i Syria og dels på grunn av at Israel har slått ut store deler av landets regionale terrornettverk som blant annet inkluderer Hamas I Gaza og Hizbollah i Libanon.
I juni 2025 bombet Israel militære også kjernetekniske anlegg i Iran i et overraskelsesangrep, drepte framstående militære ledere og kjerneforskere og ødela landets luftforsvar. Både Israel og USA angrep også Irans kjernekraftanlegg.
Vestlige land mistenker Iran for å forsøke å skaffe seg en atombombe, noe Iran benekter. Landet har likevel anriket uran til nivåer som ikke er tilpasset fredelig bruk, hindret internasjonale inspektører fra å kontrollere disse kjernekraftanleggene og økt sin kapasitet for ballistiske missiler.
Den 9. juni avviste Iran Trum-administrasjonens forslag om en ny kjernevåpenavtale. I slutten av januar rapporterte AP at satelittbilder tydet på at Iran arbeider med å redde kjernemateriale fra steder som ble skadet i sommerens flyangrep. Eksperter oppga at Iran undersøkte om begrensede lager av høyanriket uran «overlevde angrepene» fra Israel og USA.
Økte spenninger
USA har økt sitt militære nærvær i Midtøsten som svar på de økte spenningene med Iran.
Hangarskipet USS Abraham Lincoln kom til regionen fulgt av ytterligere fly- sjø- og missilforsvarsstyrker. Hensikten var å avskrekke regional instabilitet på grunn av massakrene i Iran forhindre ytterligere mord på demonstranter, samt å forhindre iransk straff og forsikre at Iran, går med på en kjernevåpenavtale.
Den 6. februar holdt USA og Iran indirekte samtaler i Oman via Omans utenriksminister Badr bin Hamad Al Busaidi. Ifølge den franske avisen Le Monde «forsøkte Iran å forlenge forhandlingsprosessen» med hensikt å forsinke muligheten for et amerikansk angrep, mens USA «forsøkte å sikre en overenskomst så snart som mulig».
Irans utenriksminister Abbas Araghci utelukket den 8. februar at Teheran noen sinne skulle gi opp uran-anrikingen og insisterte på at landet ikke kommer til å la seg skremme av trusselen om krig med USA.
Araghci fortalte at Teheran hadde liten tillit til Washington og tvilte til og med på at den amerikanske siden tok nye forhandlinger på alvor, rapporterte The Times of Israel.
Israelske forsvarstjenestemenn har sagt at Irans ballistiske missilprogram utgjør en eksistensiell trussel, og at Jerusalem er klar til å agere på egenhånd om nødvendig.
