Iran spiller en sentral rolle for å forene palestinske nasjonalister, islamister, marxister og europeiske revolusjonære grupper. Målet er å manipulere opinionen i vest, konstaterer en ny bok.
– Franskmennene er dypt fascinert av revolusjonen, og Ayatollah Khomeini presenteres som en forførerisk revolusjonær, mener den franske forfatteren Jean-Marie Montali.
I begynnelsen av juli ble Jean-Marie Montali intervjuet av Jerusalem Post om sin nye bok som beskriver Irans spion- og innflytelsesnettverk i Frankrike som beskriver hvordan vesten har blitt offer for manipulasjon fra Teheran. Bokens medforfatter Emmanuel Razavi Therans Octopus (Teherans blekksprut) er spesialist på Iran og på det Muslimske brorskapet.
Det islamske regimets innflytelse over Frankrike og resten av verden er utgangspunktet hans. Irans relasjon til Frankrike kan belyses av stedet som Khomeini valgte etter sitt eksil i 1978: Neauphle-le-Chateau, en liten by i Yvelines-regionen i Frankrike.
Boken beskriver hvordan den franske presidenten Valéry Giscard d’Estaing forklarte at Khomeini hadde «kommet til Frankrike under vanlige forhold og bosatt seg ikke som politisk flyktning, men som utenlandsk borger bosatt i Frankrike.»
Boken kaller dette et svik mot shahens siste tilhengere mot millioner iranere, et svik som har fortsatt gjennom hele regimets historie, fortsetter forfatterne.
Etter at Israel angrep iranske mål den 13. juni, gikk ekstreme venstrefolk i vest sammen med islamistiske demonstranter for å vise støtte til det islamske regimet.
– 1979 var Yasser Arafat den første store lederen som besøkte den høyeste lederen, Khomeini, og i det øyeblikket erklærte de to at «Veien til Jerusalem går gjennom Teheran» fortalte Montali til Jerusalem Post og beskrev hvordan dette koblet sammen det ekstreme venstre og islamske bevegelser.
– Du vet: I de libanesiske treningsleirene i Beqaadalen fantes det palestinske nasjonalister, islamister, marxister og europeiske revolusjonære grupper. Denne kontinuiteten som jeg snakker om, strekker seg hele veien fram til i dag, inklusive hendelsene den 7. oktober.
– Man hører mange si at dette var en Hamas.operasjon. Men det var en samordnet iranledet aksjon som involverte andre palestinske bevegelser, en allianse mellom marxisme, nasjonalisme og islamisme.
Montali mener at denne anti-israelske innstillingen har fått et spesielt grep om Frankrike på grunn av fascinasjonen for revolusjon. I tiden rundt den iranske revolusjonen i 1979 hadde det ekstreme venstres intellektuelle mistet sine ikoner, ettersom Mao, Castro og Guevara viste seg å være mislykkede.
– Plutselig dukker en ny ‘Guevara’ opp, men i Teheran, ikledd turban. Og denne mannen hadde vært i eksil i Frankrike i 112 dager. Han hadde utseende som en vis, gammel mann, karismatisk… Det var veldig forførerisk, sa Montali til Jerusalem Post og påpekte at man hadde kunnet tro at Frankrike, «som elsker sin sekularisme», skulle være immun mot dette.
Han beskriver hvordan Det muslimske brorskapet og den Islamske Republikken Iran er koblet sterkt sammen, og at Khomeini allerede før den islamske revolusjonen var i nær kontakt med det Muslimske Brorskapet og oversatte skriftene til det Muslimske Brorskapets tenkere.
Det Muslimske Brorskapet, Hamas og al-Qaida kan ha røtter fra 1920-tallet da Hassan al-Banna i Egypt og stormuftien i Jerusalem, Haj Amin al-Huseinni, samarbeideidet om en dypt antisemittisk agenda som drives ideologisk gjennom mord og vold.
I siste halvdel av 1930-årene fikk de økonomisk og ideologisk støtte fra Nazityskland, og etter den andre verdenskrigen fikk de hjelp av tyske nazister som ble ført til Egypt. Det var stormuftien som først nærmet seg Nazityskland, og den 28. november 1941 traff han Hitler.
Nå i mai ble Sverige pekt ut i en fransk rapport om hvordan det Muslimske Brorskapet har infiltrert vestverdenen. Ifølge den franske avisen Le Monde nevnes Sverige flere ganger i rapporten.» …Sverige er tilholdssted for en aktiv gren av bevegelsen…» står det blant annet.
Det Muslimske Brorskapets gunstige situasjon forklares med den «…store toleransen til svensk flerkulturpolitikk og de gode relasjonene mellom bevegelsen og lokale politiske partier, spesielt i det svenske sosialdemokratiske partiet.»
Ansvarlige for europeiske lands kontraspionasje fortalte forfatterne at Iran infiltrerer og påvirker innvandrere som siden blir en del av det franske samfunnet og fortsetter å handle ut fra at Iran trekker i trådene.
Montali mener at den 7. oktober 2023 innebar en radikal forandring i allmennhetens reaksjon på terror.
– Historisk sett: Når det skjer et terroristangrep et sted i verden, er vi alle enige om å fordømme den. Vi kaller det barbarisk. Vi sier at det er terrorisme. Vi er ikke redde for å bruke det ordet. Men her har vi vært vitne til en gal omdreining av språket: Hamas ble på et vis «motstandsorganisasjon», fortsatte han og beskrev hvordan Vestbredden var jordansk og Gazastripen egyptisk da PLO ble grunnlagt i 1964.
– Fortsatt hadde PLO slagordet «Fra elven til havet». Og samme slagord brukes nå av marxister, nasjonalister, islamister, palestinske grupper og terroristorganisasjoner. Hva betyr det? Det betyr en region uten jøder. I Tyskland ville det bli kalt «judenrein» – uten jøder. Ingen flere jøder.
En av bokens viktigste kilder er en mann som arbeidet innenfor den iranske administrasjonen, i Khomeinis indre krets.
– Jeg tror ikke at mullahene anser Frankrike som en fiende, sa han.
– I media eller offentlig sier de at Europa og Frankrike er fienden, men det er retorikk. I praksis har den Islamske republikken aldri brutt sine diplomatiske forbindelser med Frankrike ulikt i forhold til Storbritania.
– Frankrike har investert milliarder av dollar i den iranske bil- og oljeindustrien, og har aldri gjennomført sanksjoner mot regimet. Frankrikes store muslimske samfunn har et ganske positivt syn på regimet. Irans relasjoner med Frankrike er av kooperativ-rivaliserende karakter på samme måte som med Tyrkia, sa kilden.
I avsnittet om infiltratører fra Al Quds-styrken diskuterer boken hvordan sendebud fra den Islamske republikken Iran deltar i konferanser der de, med tilsyneslatende nøytralitet, viderebringer budskapet fra et land som på hjemmeplan blodig undertrykker folkelige protester.
På universitetene snakker man om kulturell åpenhet mens Iran i stillhet produserer droner og sentrifuger og «drømmer om et shia-imperium… fra Persiabukta til Middelhavet.
– Likevel forblir bødlene, selv med hvite hansker, bødler, står det i boka.
– Og ikke misforstå: Revolusjonsgardens skremmende Quds-styrke, soldater i kaosstrategien, er fortsatt aktiv. Det er jernhendene med de hvite hanskene.
