Verdens største flyktningkriser, som i stor grad drives av konflikter som involverer islamistiske grupper og land, blir i stor grad ignorert av verdenssamfunnet, samtidig som man har sørget for å opprettholde den palestinske flyktningsituasjonen gjennom generasjoner.
Kampene mellom muslimske grupperinger i Sudan har nå gått inn i sitt fjerde år og raser fortsatt i store deler av landet, noe som skaper nye fordrivelser og forlenger tragedien for millioner av mennesker.
Siden krigen startet i april 2023 har rundt 14 millioner mennesker blitt tvunget på flukt, hvorav 9 millioner fortsatt er internt fordrevne i Sudan og 4,4 millioner har forlatt landet. I dag er altså én av fire sudanere på flukt.
Millioner av barn har tilbrakt tre år av barndommen på flukt. De fleste har hatt liten eller ingen tilgang til skole, og over 58 000 barn ankom naboland alene, adskilt fra familiene sine under flukten, ofte skadet og dypt traumatisert.
Etter tre år har verdens største flyktningkrise bare mottatt 16 prosent av de 2,8 milliarder dollarene som trengs for å levere nødhjelp i Sudan, og 8 prosent av de 1,6 milliardene dollarene som trengs til den regionale flyktninginnsatsen, ifølge Marie-Helene Verney, UNHCR-representant i Sudan.
Også Sør-Sudan påvirkes av konflikten i nabolandet Sudan og har tatt imot 878 000 sudanske flyktninger.
Etter mer enn et tiår med borgerkrig i Syria er dette en av verdens mest langvarige og største flyktningkriser, med millioner av internt fordrevne og flyktninger i naboland og andre deler av verden. 13,8 millioner mennesker i Syria har blitt tvunget til å forlate hjemmene sine, og befolkningen lever i utbredt fattigdom. Etter 14 år med konflikt, i 2025, var 72 prosent av befolkningen (16,7 millioner mennesker) avhengige av bistand.
I Afghanistan finnes rundt 2,4 millioner registrerte flyktninger og asylsøkere, mens omtrent 2,2 millioner er internt fordrevne i Afghanistan. Ifølge UNHCRs siste rapporter er over 6,4 millioner afghanere på flukt globalt, noe som gjør dem til en av verdens største flyktninggrupper.
De humanitære behovene i Afghanistan er enorme. To tredjedeler av Afghanistans befolkning – rundt 28 millioner mennesker – har akutt behov for hjelp. FN advarer om at situasjonen raskt kan bli verre dersom innsatsen ikke styrkes.
Konfliktene i Nigeria drives av jihadistiske grupper som SWAP (Islamisk stat), Boko Haram, Lakurawa (al-Qaida) og Ansaru. Ved utgangen av 2024 hadde Nigeria 3,5 millioner internt fordrevne og hadde i tillegg tatt imot 127 000 flyktninger fra 41 naboland.
Flyktningkrisen i Burkina Faso er en av verdens mest oversette nødsituasjoner. Eskalerende vold fra terrorgrupper knyttet til al-Qaida, Islamsk stat og den islamistiske gruppen Ansarul Islam har ført til at rundt to millioner mennesker – nesten 10 prosent av landets befolkning – er internt fordrevne.
Den islamistiske terrorgruppen Hizbollahs bruk av Sør-Libanon som utskytningsrampe for raketter mot sivile mål i Nord-Israel har tvunget Israel til å svare, noe som har ført til at 1,4 millioner mennesker har flyktet fra hjemmene sine i Libanon, mens opptil 100 000 har blitt tvunget til å flykte fra Nord-Israel.
Mali er fortsatt episenteret for en langvarig krise, med økende antall flyktninger på grunn av konflikter som involverer russiske leiesoldater, al-Qaida og Islamisk stat. Antallet flyktninger i Mali fra nabolandene Niger og Burkina Faso er nå over 200 000, samtidig som over 334 000 malier er flyktninger i naboland og rundt 400 000 malier er internt fordrevne i eget land.
I Niger pågår en væpnet konflikt mellom to store jihadistiske koalisjoner alliert med al-Qaida og Islamisk stat. Landet huser flere utsatte flyktninggrupper, inkludert nesten 500 000 internt fordrevne og over 400 000 flyktninger og asylsøkere fra Nigeria, Mali og Burkina Faso.
Haiti opplever sin verste flyktningkrise noensinne, med over 1,4 millioner internt fordrevne på grunn av eskalerende gjengvold.
Mens flyktningorganisasjonen UNHCR gjennom sitt budsjett på rundt 80 milliarder kroner forsøker å håndtere flyktninger i alle andre flyktningsituasjoner i verden, er UNRWAs oppgave, med et årlig budsjett på 12 milliarder kroner, å opprettholde flyktningsituasjonen for den arabiske befolkningen som nektet å akseptere FNs delingsplan fra 1947 og som sammen med fem arabiske land angrep den nyopprettede jødiske staten i mai 1948.
De litt over 700 000 arabiske flyktningene som fantes i 1948 har dermed i dag vokst til 5,9 millioner mennesker som forventes å opprettholde sin flyktningstatus og la sine barn, barnebarn og oldebarn arve den samme situasjonen, slik at de kan brukes som et politisk våpen mot Israel.
