Jerusalem var Israels hovedstad i omkring tusen år før Romerrikets ødeleggelse av det andre tempelet i år 70. Under Romerrikets og andre imperiers okkupasjon var byen aldri hovedstad i noe annet land, mens jøder i diasporaen gjennom alle århundrene i sine bønner sa: «Neste år i Jerusalem», når de feiret høytider som Pesach og Yom Kippur.
Den 12. mai 1968 besluttet Israels regjering å gjøre den 28. ijar, som i år falt på 15. mai, til Jerusalemdagen – en dag som symboliserer det jødiske folkets moderne og historiske tilknytning til Jerusalem. Tretti år senere ble denne høytiden forankret i Knesset, som fastslo at dagen da Jerusalem ble frigjort under Seksdagerskrigen skulle være en nasjonal helligdag.
Jerusalem ble delt under uavhengighetskrigen i 1948 da Jordan okkuperte deler av byen. Den østlige delen, som inkluderte tempelplassen og Vestmuren, var stengt for jøder de neste 19 årene, og rundt 40 synagoger og jødiske gravplasser ble sprengt eller jevnet med jorden, mens andre ble vanhelliget og gjort om til staller eller hønsehus.
Nitten år senere ble byen gjenforent som følge av Israels seier i seksdagerskrigen i 1967. I år er det 59 år siden Jerusalems gjenforening, som innebar at hele byen kom under jødisk styre for første gang på nesten 2000 år.
Slaget om Jerusalem begynte om morgenen 5. juni 1967 da jordanerne åpnet ild langs hele våpenhvilelinjen. Den 7. juni ga Israels generalstab ordre om å frigjøre «Gamlebyen» og også innta Oljeberget. Det israelske flagget ble heist over Vestmuren, den delen av det andre tempelet som fortsatt står igjen.
Etter seieren i seksdagerskrigen presenterte regjeringen tre lovforslag for Knesset. Disse forslagene fastsatte den faktiske foreningen av Jerusalem. Samtidig ble det vedtatt en lov som muliggjorde fri tilgang til de hellige stedene for medlemmer av alle religioner. I 1980 ble Jerusalem-loven vedtatt, som slo fast at Jerusalem var Israels hovedstad og stedet for alle statlige myndigheter.
Jerusalem var helt uinteressant og forlatt inntil jødene igjen begynte å interessere seg for byen. Ernst Gustav Schultz, forsker og konsul i Jerusalem for Preussen, skriver i sin bok om Jerusalem, utgitt i 1845, at byen da hadde 15 510 innbyggere (7 120 jøder, 5 000 muslimer og 3 390 kristne). I dag er Jerusalems befolkning på over 800 000 personer.
Jerusalem, Israels hovedstad, har blitt en stor og ekspansiv by. Den står som en inspirasjon ikke bare for Israels innbyggere og det jødiske folket, men for hele verden. Jerusalem tiltrekker seg turister fra hele verden som kommer for å se dens skjønnhet, oppleve dens historie og valfarte til de hellige stedene som som er åpne for alle de tre store religionene.
