Den 28. februar ble konflikten i Midtøsten dramatisk opptrappet da Israel og USA gjennomførte koordinerte angrep mot Iran der Irans øverste leder Ali Khamenei ble drept. Iran svarte med å sende droner og missiler over hele regionen.
USA advarer om at Iran har aktivert sovende terrorceller utenfor landet, og både Sverige og Norge kan bli utsatt for terrorangrep, advarer landenes sikkerhetspoliti.
De siste hendelsene er kulminasjonen av flere tiår med spenninger knyttet til Irans atomprogram og landets verdensomspennende terrornettverk. USA avlyttet kort tid etter angrepene i februar kryptert kommunikasjon som antas å ha sitt opphav i Iran, og som kan ha vært «en operativ utløser» for sovende terrorceller utenfor landet, ifølge amerikanske myndigheter. Advarselen ble ifølge ABC News videreformidlet til flere land kort tid etter ayatolla Ali Khameneis død.
Den avlyttede overføringen så ut til å inneholde instruksjoner til «hemmelige agenter eller sovende ressurser» og ble sendt uten bruk av internett eller mobilnett. Iran truet allerede forrige sommer med å aktivere sovende terrorceller i USA dersom landets kjernefysiske anlegg ble angrepet, opplyste kilder til NBC News. Iran-konflikten har økt risikoen for terrorangrep i Sverige, for eksempel mot svenske jøder og eksiliranere, opplyste den svenske sikkerhetspolitiet, som lenge har påpekt at Iran og dets etterretnings- og sikkerhetstjenester driver sikkerhetstruende virksomhet mot Sverige.
Den 8. mars 2026 skjedde en eksplosjon utenfor USAs ambassade i Oslo. Norsk etterretningstjeneste (PST) undersøker om dette er et målrettet angrep med tilknytning til Iran, og vurderer at iranske etterretnings- og sikkerhetstjenester vil gjennomføre etterretnings- og påvirkningsoperasjoner i Norge i løpet av 2026. Iran bruker også mellommenn (proxies) i form av kriminelle nettverk, inkludert svenske kriminelle nettverk i Norge, i sine operasjoner.
Iran leder, med støtte fra Russland og Kina, en motstandsakse som involverer flere av verdens mest brutale terrorgrupper, som ønsker å motvirke USAs innflytelse og utslette Israels tilstedeværelse i Midtøsten.
Israels siste krig mot terrorgruppene Hamas og Hizbollah svekket Irans terrornettverk i regionen, og Israel ønsker nå å ødelegge Irans ballistiske missiler og atomprogram for å avverge en eksistensiell trussel.
Irans atomplaner har skapt internasjonale kontroverser i flere tiår. Allerede i juli 2006 uttrykte FNs sikkerhetsråd alvorlig bekymring etter rapporter fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) om at Irans atomprogram disponerte materialer med en militær kjernefysisk dimensjon. Lignende FN-resolusjoner om Irans atomkapasitet ble vedtatt i flere omganger mellom 2007 og 2015.
Da Kina, Frankrike, Tyskland, Russland, Storbritannia og USA sammen med EU i juli 2015 innledet forhandlinger med Iran for å sikre at landets atomprogram utelukkende var fredelig, erklærte ayatolla Ali Khamenei at Israel ikke ville eksistere om 25 år – det vil si være utslettet innen 2040.
En rådgiver for Khamenei sa i november 2024 at Iran har kapasitet til å produsere atomvåpen, og at landet er klart til å bruke dem, ifølge NBC News.
I februar oppdaget IAEA at Iran hadde skjult høyanriket uran i et underjordisk anlegg som var uskadd etter USAs og Israels angrep sommeren 2025. IAEA sa at de ikke kunne være sikre på at Irans atomprogram var «utelukkende fredelig», ettersom de ble nektet adgang. USA opplyste samtidig at Iran hadde gjenopptatt sitt atomprogram og utviklet missiler som kunne angripe USA. New York Times skrev 28. januar at Washington og europeiske allierte hadde fremmet tre krav til Iran: En permanent stans i all urananrikning, strenge begrensninger på Irans ballistiske missilprogram og full stans i støtte til regionale terrorgrupper som Hamas, Hizbollah og Houthi-bevegelsen.
6. februar 2026 holdt Iran og USA indirekte atomforhandlinger i Oman. USAs utsending for Midtøsten, Steve Witkoff, sa senere at Iran innledet samtalene med å hevde sin rett til å anrike uran og med å skryte av at landet raskt kunne produsere elleve atombomber, ifølge israelske medier.
Det er ikke bare Irans atomprogram som bekymrer verdenssamfunnet. Irans revolusjonsgarde (IRGC) finansierer og utvikler en rekke islamistiske terrorgrupper og terrorceller over hele verden, og har deltatt i terrorangrep i Asia, Afrika, Europa og Sør-Amerika. Dette omfatter sjørøveri, gisseltaking, drap og nedskyting av sivile fly, samt menneskerettighetsbrudd og forbrytelser mot menneskeheten.
USAs utenriksdepartement anslo at Iran brukte mer enn 16 milliarder dollar i militær støtte til Assad-regimet mellom 2012 og 2020, da en halv million mennesker ble drept i Syria. På 1980- og 1990-tallet sto IRGC-finansierte Hizbollah bak en bølge av kidnappinger, terrorbombinger og drap på vestlige mål. Bombingen av et jødisk samfunnssenter i Argentina i 1994, der 85 personer ble drept, er nylig blitt tilskrevet Iran av en argentinsk domstol. Årsaken var at Argentina stanset leveranser av kjernemateriale og teknologi til Iran.
To iranere i Sverige med tilknytning til IRGC brukte falske identiteter for å få asyl i Sverige i 2017, og planla deretter drap på svenske jøder og spionerte på den iranske diasporaen. De ble mistenkt for å være del av et større nettverk av iranske agenter i Sverige. I stedet for å bli tiltalt ble paret utvist til Iran i 2022.
