Beriker Hamas seg på FNs matleveranser? Bruker Israel hunger som et våpen i krigen mot terrorgruppen Hamas? Hvor troverdig er FN i matkonflikten? Og hvem er egentlig journalistene som rapporterer om kampen om matdistribusjonen i Gaza? Israel report beskriver bakgrunnen til den opptrappede bistandskrigen i Gaza.
Den 20. mai oppga FNs nødhjelpskoordinator Tom Fletcher i BBC at 14 000 spedbarn i Gaza kunne dø i løpet av de kommende 48 timene om ikke lastebiler med hjelp nådde områder på Gazastripen. Påstanden skapte en mediestorm i vesten der nasjonale medier plukket opp Fletchers påstander som ble sitert i og diplomatiske diskusjoner i hele verden.
Da Jens Laerke, talsperson for FNs kontor for samordning av humanitære spørsmål, noen dager senere korrigerte Fletchers opplysninger i BBC og sa at det ikke i det hele tatt handlet om 48 timer, men om et helt år, forsvant disse rettelsene i mediebruset.
Både USA og Israel ligger i åpen konflikt med FN-systemets bistandsvirksomhet i Gaza. USAs tidligere president Joe Biden sluttet å finansiere FNs flyktningeorgan UNRWA i januar 2024 etter at UNRWA-ansatte hadde deltatt i Hamas-massaker mot Israel den 7. oktober 2023. Israel har gitt FN detaljert informasjon om over 100 UNRWA-ansatte som var medlemmer i terrororganisasjonen Hamas og mener at Hamas’ penetrering av av FN-organet har vært så dyp at «det er umulig å si hvor UNRWA slutter og Hamas begynner».
Etter dette har USAs konflikt med FN eskalert. Landet har trukket tilbake sin støtte til FNs råd for menneskeretter (UNHRC), som har blitt et redskap for for diktaturer som er kritiske til Midtøstens eneste demokrati. Den 9. juli 2025 meddelte dessuten USAs utenriksminister Marco Rubio at USAs innfører restriksjoner mot Francesca Albanese, FNs rapportør for de palestinske territoriene. «Albanese har uten skam øst ut antisemittisme, uttrykt støtte til terrorisme og åpen forakt for for USA, Israel og Vesten», var Rubios begrunnelse for beslutningen. Albanese og også fått kritikk fra Frankrike og Tyskland for å rettferdiggjøre Hamas’ massaker i oktober 2023.
Pressmiddel mot Hamas
Rett etter at Hamas utførte sin massaker og tok gisler for to år siden, sa israelske ledere at de skulle blokkere bistand til Gasastripen som et pressmiddel for å få Hamas til frigi gislene, men mindre enn to uker inn i krigen ble beleiringen hevet og mat og medisiner ble sluppet inn fra Egypt. Snart begynte også brensel å bli fraktet inn med lastebiler. Deretter ble både grenseovergangene Kerem Shalom og Ashdods havn åpnet.
Nå i mars opphørte våpenhvilen med Hamas, og humanitær bistand ble stoppet med henvisning til at Hamas stjeler nødvendighetene og finansierer Hamas’ terrormaskin. Israels og USAs regjering stiftet i stedet en ny sivil bistandsorganisasjon, Gaza Humanitarian Foundation. For å drive inn en kile mellom dem og terroristgruppen skulle sivilbefolkningen evakueres til det sørlige Gaza der det var opprettet tre distribusjonssteder. GHF klarte å distribuere 100 millioner måltider på to måneder, men skyting på Gazaboere på vei til til GHFs plasser undergravde innsatsene.
FN og andre organisasjoner fortsatte å distribuere mat ved at lastebilene ble stormet slik at folk – eller terrorgrupper – kunne ta det de kunne.
Terrorgruppen Hamas – som har som mål å ødelegge Israel – har nektet å godta en gisselavtale, men verden gir etter for terrornettverk, arabiske diktaturer og anti-israelske verdensmedier som ønsker at krigen mot Hamas skal ta slutt. Flere land har samtidig anerkjent Palestina som en stat.
«Institusjonell interesse av å lyve»
Anklagene om skyting og drap ved GHFs sentre for matdistribusjon ble spredt fra Hamaskontrollerte myndigheter, noe som snart ble presentert som sannheter i vestlige medier. FN «er misfornøyd med at vi nå utsetter dem for konkurranse», sa en tjenestemann i USAs utenriksdepartement til reportere den 1. juli, rapporterte nyhetsbyrået JNS.
– FN har en institusjonell interesse av å lyve, noe de har gjort gjentatte ganger om disse sakene, la han til og gjorde det klart at det globale organet tenderer mot å ignorere vold ved FNs hjelpeplasser, og fortalte at det har forekommet at mye bistand har blitt omdirigert til Hamas».
«De vil aldri snakke om det», sa tjenestemannen.
Faktum er at terrorgruppens leder Ismail Haniyeh – akkurat som Yasser Arafat – ble milliardær takket være omverdenens støtte. Han levde i luksus i Qatar før han ble drept av Israel forrige år. ¨Nesten ni av ti FN-lastebiler som kom til Gaza med humanitær bistand i løpet av de siste månedene ble plyndret – enten av sultne Gazabeboere eller av væpnede grupper – før de nådde destinasjonen sin ifølge FN-statistikk som ble gjort kjent av The Times of Israel i begynnelsen av august. Siden i mai hadde da totalt 2 604 lastebiler med hjelp blitt hentet av FN. Av disse nådde 2 309 – 88 prosent – ikke sine tiltenkte destinasjoner inne på Gazastripen ifølge FNs kontor for prosjekttjenester.
Israel benekter all policy om å berøve gazaboerne mat og beskylder FN og andre grupper på stedet for at de ikke distribuerer bistand som har kommet til Gazastripen effektivt, skrev The Times of Israel.
Hamas er medienes hovedkilde
Hvorfor gjengir journalister på Gaza Hamas’ bilde av virkeligheten og skylder bare på Israel for sult og sivile offer i Gaza til tross for Hamas’ bruk av sivile palestinere som menneskelige skjold?
En forklaring er Al Jazeeras sentrale rolle som nyhetsformidler i konflikten. Al Jazeera finansieres av Qatar og ble stengt i Israel av den israelske regjeringen i mai 2024 på grunn av sine koblinger til Hamas. Forrige år avdekket Israel mange dokumenter som hadde blitt funnet i Gaza. De bekreftet en militær tilknytning til terrorgruppen Hamas og Islamsk Jihad hos seks Al Jazeera-journalister i Gaza: Anas Jamal Mahmoud Al-Sharif, Alaa Abdul Aziz Muhammed Salama, Hossam Basel Abdul Rahman Karim Shabat, Ashraf Sami Ashour Saraj, Ismail Farid Muhammad Abu Omar og Talal Mahmoud Abdul Rahman Aruki.
I 2022 instruerte Hamas om hvordan de skulle følge en mislykket rakettoppskyting som førte til at mange sivile ble drept. Al Jazeera ble oppfordret til å unngå ordet «massaker», redusere visning av bilder og ikke kritisere Hamas.
Etter ekslosjonen på Al Ahli-sykehuset på Gaza i oktober 2023 påsto Hamas umiddelbart at 500 mennesker hadde blitt drept i en eksplosjon som skyltes en israelsk rakett, til tross for at grunnen til eksplosjonen i virkeligheten var en feilrettet rakett som ble avfyrt fra Gaza av det palestinske Islamsk Jihad. Vestlige medier viderebrakte ukritisk opplysninger fra helseministeriet i Gaza, og store mediekanaler som BBC og New York Times måtte be om unnskyldning for sin feilaktige rapportering om eksplosjonen på Al Ahli-sykehuset. Al Jazeera enda ikke korrigert sine feilaktige opplysninger.
Hamas truer journalister
De fleste reportere som arbeider for internasjonale medier i Gaza er palestinere, Hamas-sympatisører eller til og med aktive Hamas-terrorister – og derfor ivrige etter å presentere Israel negativt. De vet også at avvik fra Hamas’ versjon medfører fare for deres liv. Journalistene som ansettes av disse mediene er kjent av Hamas. Fordi de er engstelige for sine liv, må de publisere Hamas’ propaganda.
Den USA-baserte The Committee to protect Journalists (CPJ) fortalte den 15. mai om journalister som ble truet av Hamas-terrorister. Opplysningen ble bekreftet av Det palestinske, den offisielle fagforeningen for palestinske journalister.
– Det finnes alvorlige overtredelser som blir begått mot journalister av Hamas’ regjering, sa sjefen til PJS, Nasser Abu Bakr til CPJ.
Overtredelsene strekker seg fra innkallinger, forhør, telefonsamtaler, trusler, noen ganger mishandling og pågripelser, til trakasserier, publiseringsforbud, innblanding i innhold og overvåkning. Det forekommer virkelig angrep mot journalister. Vi overvåker og registrerer daglig attakker fra Hamas og ‘Pilbataljonen’. Det er en kjent gruppe som tilhører Hamas som angriper journalister, arresterer journalister, [til og med] på sykehus og institusjoner, sa han.
Etter at han også hadde kritisert Hamas’ taktikk i palestinsk TV, forklarte Abu Bakr hvorfor historien ikke er så velkjent:
«Jeg vil ikke spesifisere detaljer. Av hensyn til den palestinske nasjonale situasjonen snakker vi ikke mye om den.»
