Fredag 13. juni innledet Israel en rekke angrep mot Irans kjernefysiske og militære infrastruktur for å hindre Iran i å skaffe seg kjernefysiske våpen. Iran, som startet den pågående krigen mot Israel 7. oktober 2023 via stedfortredende terrorgrupper som Hamas, Islamsk Jihad, Hizbollah og Huthi, utkjemper nå også denne krigen på hjemmebane.
Israel brukte jagerfly, samt droner som tidligere var smuglet inn i landet, til å angripe viktige anlegg og drepe høytstående generaler og forskere i atomsektoren.
Angrepet kom dagen etter at FNs atomenergibyrå (IAEA) for første gang på 20 år fordømte Iran for å nekte å samarbeide med inspektørene. Ifølge en konfidensiell IAEA-rapport som ble offentliggjort i slutten av mai, har Iran økt sitt lager av anriket uran til et nivå som nærmer seg atomvåpenkapasitet. I en egen rapport oppfordret IAEA Iran til umiddelbart å endre kurs og samarbeide med den langvarige etterforskningen av landets atomprogram.
I april kunngjorde USAs president Donald Trump at han ville innlede direkte samtaler med Iran om landets atomprogram. Iran fikk 60 dager på seg til å komme frem til en avtale. Israels angrep ble utført én dag etter fristen.
Angrepene drepte minst 20 høytstående iranske ledere, som Revolusjonsgardens øverstkommanderende Hossein Salami, forsvarssjef Mohammad Bagheri og Gholam Ali Rashid, leder for Revolusjonsgardens konglomerat av rundt 800 selskaper, Ali Shamkhani, en nær alliert av Irans øverste leder ayatollah Khamenei, brigadegeneral Amir Ali Hajizadeh, som tidligere har ledet luftangrepene mot Israel, og Ismail Ghaani, kommandant for den iranske revolusjonsgardens Qud-styrke.
Irans utenlandske hærer
Gholam Ali Rashid fortalte det iranske nyhetsbyrået Mehr i september 2021 at tre måneder før amerikanske styrker drepte ham i 2020, hadde Qassem Soleimani, den tidligere sjefen for Quds-styrken, avslørt at han hadde organisert seks hærer utenfor iransk territorium.
Han beskrev hvordan disse hærene eksisterte utenfor Iran, og at deres oppgave var å forsvare Teheran mot ethvert angrep, skrev Al-Arabiya, en arabiskspråklig nyhetskanal med base i De forente arabiske emirater.
Soleimani beskrev disse hærene som Hizbollah, Hamas og Islamsk Jihad, Assads styrker i Syria, de irakiske folkemobiliseringsstyrkene og Houthi-militsen i Jemen. Han understreket at disse styrkene representerer en avskrekkende kraft for Iran.
Innenriksminister Ahmad Vahidi erstattet Hossein Salami som leder for den terrortilknyttede Revolusjonsgarden. Interpol utstedte i fjor, på Argentinas anmodning, en internasjonal arrestordre på Ahmad Vahidi etter at Argentinas høyesterett slo fast at Iran sto bak bombingen av et jødisk kultursenter i Buenos Aires i 1994.
Ni atomforskere og sjefen for romstyrken ble drept i de israelske angrepene som begynte 13. juni.
Stopper Irans atomprogram
Statsminister Benjamin Netanyahu kunngjorde at han allerede hadde beordret et angrep på Iran i november 2024 for å stanse landets atom- og missilprogram. Ifølge ham var trusselen mot Israel blitt så akutt at landet måtte handle – selv uten støtte fra USA.
– «Hvis vi ikke angriper, er det 100 % sikkert at vi kommer til å dø», sa Netanyahu i en videomelding etter det massive israelske angrepet 13. juni 2025.
Atomanleggene i Isfahan, Natanz og Fordo ble delvis ødelagt av angrepene.
Iran svarte med å sende opp hundrevis av droner og flere bølger med ballistiske missiler. Noen av rakettene traff det sentrale og nordlige Israel, og om morgenen den 16. juni hadde de drept minst 23 mennesker og skadet over 600.
Ifølge Israels nasjonale sikkerhetsrådgiver Tzachi Hanegbi er Israels mål å ødelegge Irans atomprogram, ødelegge kapasiteten til ballistiske missiler, nøytralisere Irans bakkeangrepskapasitet og skape forutsetninger for en diplomatisk nedrustningsavtale.
Han understreket at israelske militære midler alene ikke kan eliminere Irans atomtrussel – bare diplomati kan tvinge Iran til frivillig å gi avkall på atomvåpen.
Det israelske angrepet markerer en dramatisk opptrapping, der begge sider forbereder seg på ytterligere angrep.
Israels forebyggende angrep mot Iran, «Operation Rising Lion», er oppkalt etter et vers fra Bileams profeti i 4. Mosebok 23,24, der han ble sendt for å forbanne Israel, men i stedet velsignet landet. Verset beskriver hvordan Israel reiser seg som en løve for å møte sine fiender. Statsminister Benjamin Netanyahu plasserte et bønnekort med dette bibelverset mellom steinene på Vestmuren i Jerusalem bare timer før angrepet.
