Den tyske avisen Bild, en av Europas mest leste aviser, har identifisert hvem som egentlig har forårsaket lidelsen i Gaza og hvem som skruppelløst utnytter dette for sine egne formål. Avisen etterlyser en politisk av-nazifisering av Gaza – som i Tyskland etter 1945.
Bildene fra Gaza er vanskelige å ta inn. Skuddskadede hjem, sultende barn desperate foreldre – siviles lidelser er virkelig, dypt og daglig. Den som ikke kjenner medfølelse i forhold til dette har mistet all empati. Ingen skal behøve å leve på denne måten. Intet barn skal vokse opp i ruiner. Denne krigen må ta slutt jo før desto bedre, skriver Bild og beskriver deretter ti punkter som avisa mener blir glemt i debatten:
1. Hamas vil at befolkningen skal sulte
Da Israel for første gang etter krigsutbruddet leverte mat direkte til Gazas befolkning – uten å overlate bistanden til Hamas – ble reaksjonen hysterisk sinne fra terroristene og deres sympatisører. Til og med dødstrusler mot alle som våget å ta i mot brød, nudler og mel.
Hvorfor? Fordi en forretningsmodell på flere millioner dollar er truet. Fordi Hamas i tiår har beriket seg på humanitær bistand, inklusive å videreselge mat til urimelige priser, og gjennom det finansiert terrorisme – og rikdom til lederne deres.
Det faktum at til og med FN-representanter kritiserte disse matleveransene viser enda en gang hvor dypt deres medforbryterskhet stikker.
2. Vesten deler skylden for Gazakatastrofen
Vesten støttet Hamas mens terroristene uhindret forvandlet kyststripen til ett terror-rede. Det var ingen hemmelighet at Hamas gravde hundrevis av kilometer med –ler og etablerte seg i sykehus, førskoler og boliger.
Og hva gjorde Europa? De fortsatte pliktskyldig å overføre milliarder til hjelpeorganisasjoner som enten så til den andre siden eller spilte med. Resultatet: Hamas kunne forberede seg til den 7. oktober i all stillhet. Et humanitært frikort for terrorisme.
3. Hamas´ logikk er: Jo mere lidelse, desto bedre
Palestinske barns lidelse er Hamas´ sterkeste våpen mot Israel. Det er derfor terroristene har gravd seg ned blant dem og brukt dem som menneskelige skjold, og derfor vil de at deres egen befolkning skal sulte.
De vet hvordan Vesten fungerer: Jo større lidelser palestinerne har, desto større trykk mot Israel. Det er akkurat dette som gjør at Gaza må befris fra Hamas-styret.
Snur vi på dette; betyr det at Israel er uten skyld? Naturligvis ikke. Kan man kritisere Israels militære agenda og regjeringen hardt, til og med veldig hardt? Ja. Selvsagt.
utallige israelske eksperter og politikere gjør det, med den forskjellen at de foreslår alternativer og ikke bare peker finger fra langt hold. Nei, Israel gjør ikke alt riktig. Men forskjellen i forhold til Hamas er: Israel vil faktisk gjøre det rette.
4. De som bare krever «våpenhvile», gir Hamas en pause
Forbundskansler Friedrich Merz, utenriksminister Johann Wadenpuhl og andre krever at Israel tar pause i krigen. Det lyder sivilisert – men det er kynisk. Hver pause betyr at Hamas kan hente seg inn, omorganisere, reparere tuneller og planlegge for neste 7. oktober. Det er ikke en fredsstrategi, men en garanti for terror.
Den som vegrer seg for å se dette, lever i en behagelig boble. Strukturene finnes, viljen til å ødelegge finnes, og dessverre finnes det også internasjonal naivitet.
Uten Hamas´ maktesløshet kommer det aldri til å bli en holdbar gjenoppbygging av Gaza, aldri et liv i verdighet og velstand for befolkningen.
Og om ikke Israel tillates å avslutte dette skrekkveldet fra de palestinske territoriene, må noen andre gjøre det.
5. Vesten har ingen Gaza-plan – bare krav til Israel
Det er lett å kreve våpenhvile. Hvor er Gaza-planen fra Vesten? Hva kommer til å skje om Israel trekker seg tilbake? Hamas kommer til å forbli med makten og – som noen krever — kan til og med belønnes for sin terror i sin egen stat. Hva slags enhet skulle det være? Absolutt ikke en riviera nummer to, men Kabul ved Middelhavet. Demokrati: Uønsket. Kvinners rettigheter: Utslettet. Sameksistens: Aldri.
Å nei. Det er ikke «folkemord» som skjer i Gaza. For Israels mål er ikke å utslette palestinere – men å knuse en terroristorganisasjon som har truet med et andre holocaust. Gaza kunne vært som Tel Aviv: Moderne, åpent og fullt av liv. I stedet er det en gisselsone som er kontrollert av en dødskult. Av samme islamisme som også myrder i Europa og har «Kalifatet er løsningen» i sin propaganda.
6. Hamas vinner informasjonskrig
Den militære striden er bare en front. Den andre er mediebasert, følelsesmessig og ideologisk. Og på denne scenen er Hamas dessverre vinneren. For mange vestlige medier
7. Gislene – fjernet fra debatten
Nesten 60 gisler – inklusive tyskerer – er fremdeles i Hamas´ vold. De tortureres, mishandles og behandles dårlig. Likevel har de og de mange som har blitt myrdet, nesten helt forsvunnet fra den offentlige debatten.
For de viser hvem som startet denne krigen – og grunnen til at Israel kjemper. Hamas´ barbarer drepte babyen Kfir Bibas med sine bare hender. Hamasbeistene myrdet et spedbarn og et lite barn med kaldt blod.
8. Er ikke Hamas befolkningen? Dessverre er det mer komplisert
«Hamas er ikke befolkningen» – det lyder betryggende, men er ofte et selvbedrag. Desennier med indoktrinering fra et regime som viderefører arven fra nazistenes intellektuelle videre, har virket.
Til og med småbarn øver skuespill på skolen om hvordan man myrder jøder elller sprenger seg selv i luften.
Jubelen over massakeren den 7. oktober var ingen feiltagelse. Befolkningen så den andre veien – eller deltok entusiastisk i drapene. Gaza trenger mer enn mat. Det trenger befrielse. Avgiftning. En politisk avnazifisering – som Tyskland etter 1945.
9. Araberverdenen hjelper ikke til – og ingen spør hvorfor
Mens Israel blir presset og forventes å handle moralsk, forblir Egypt, Jordan, Saudi-Arabia og andre påfallende tause. Ikke noe opprør mot Hamas.
Ingen godkjennelse av flyktninger. Ingen genuine initiativ til pasifisering. Arabisk solidaritet tar slutt ved den (godt sikrede) egyptiske grensen. For man vet eksakt hvem man har med å gjøre; Hamas. Men Vesten foretrekker å holde et øye på Israel i stedet for å tråkke sine egne «partnere» på tærne.
10. Muslimske offer spiller bare en rolle når Israel er innblandet
Millioner muslimer har blitt drept – i Syria, Irak, Iran, Jemen, Nigeria, Afghanistan, Myanmar og Kina. Men ingen demonstrasjoner. Ingen åpne brev. Ingen boikotter. Ingen emnetagger.
