Shiva Asar B’tammuz

Den syttende dagen i den fjerde måneden Tammuz er en jødisk fastedag hvor man minnes hvordan Jerusalems murer ble brutt ned før ødeleggelsen av det andre tempelet. Dagen markerer starten på en tre ukers sørgeperiode som leder fram til Tisha B’Av, en høytid hvor man minnes ødeleggelsen av Jerusalems tempel samt landsforvisningen fra Israel.

Nebukadnessars hær brenner ned Jerusalem rundt 600 år f.Kr. Under den babylonske beleiringen av Jerusalem opphørte det daglige offeret fordi det ikke fantes noen sauer tilgjengelig. Maleriet er fra 1600-tallet, laget av en i kretsen rundt kunstneren Juan de la Corte.

Shiva Asar B’Tammuz, som i år faller på 13. juli ifølge den gregorianske kalenderen, markerer tradisjonelt også ødeleggelsen av de to tavlene med De ti bud og andre historiske tragedier som har rammet det jødiske folket på denne dagen.
Tammuz-fasten er ifølge rabbi Akiva (som levde ca. 50–135 e.Kr.) den fasten som nevnes i Sakarjas bok som «fasten i den fjerde \[måneden]» (Sakarja 8:19).
Ifølge Mishna, som ble samlet rundt år 200 e.Kr. og er den første større skriftlige samlingen av jødiske muntlige tradisjoner, ble det jødiske folket rammet av flere ulykker nettopp denne dagen: I tillegg til at Moses knuste steintavlene på Sinaifjellet da han så gullkalven, og at bymurene ble brutt ned under den romerske beleiringen av Jerusalem (som førte til ødeleggelsen av det andre tempelet på Tisha B’Av), skal den romerske militærlederen Apostomus like før Bar Kochba-opprøret ha brent en Torarull akkurat på denne datoen.

Den syttende Tammuz minnes den babylonske beleiringen av Jerusalem, da det daglige offeret opphørte fordi det ikke var tilgjengelige sauer. Høytiden inntreffer førti dager etter den jødiske høytiden Shavuot, da Moses gikk opp på Sinai-fjellet og ble der i førti dager. Israels barn laget i denne perioden gullkalven (den sekstende Tammuz), da det så ut som Moses ikke ville komme tilbake. Da Moses kom ned neste dag (førti dager etter Shavuot) og så israelittenes avgudsdyrkelse, som brøt med de lovene han nettopp hadde fått fra Gud, knuste han steintavlene på bakken.
Fastedagen varer fra daggry til like etter solnedgang. Enkelte jøder avstår fra å høre på musikk, delta i offentlig underholdning eller klippe håret på denne dagen.
Den 17. Tammuz er den andre av de fire fastedagene som minnes ødeleggelsen av tempelet og den jødiske eksilen. Den første fasten, den tiende Tevet, markerer årsdagen for beleiringen av Jerusalem i år 588 f.v.t. (i den gregorianske kalenderen faller den tiende Tevet en gang i desember eller januar).

Den 17. Tammuz faller tre uker før heldagsfasten den niende Av, men er også historisk knyttet til Gedaljas faste, som markeres den tredje dagen i måneden Tishrei – dagen etter Rosh Hashanah, det jødiske nyttåret. Drapet på Gedalja (2. Kongebok 25:25), som var utnevnt til stattholder i Juda av babylonerne etter ødeleggelsen av det første tempelet, førte til ytterligere eksil og tap av selvstyre for det jødiske folket.
De tre ukene som begynner med den 17. i måneden Tammuz og slutter med den 9. i måneden Av, er kjent som ”Bein haMetzarim” (mellom «sundene» eller «de trange passasjene», altså mellom nødens dager). Disse tre sørgeukene kalles også enkelt og greit «De tre ukene».
Den eldste bevarte referansen til disse dagene som Bein haMetzarim finnes i Eikhah Rabbati, en kommentar til Klagesangene fra den talmudiske perioden, trolig samlet på 400-tallet e.Kr. I Klagesangene 1:3 heter det: «Alle hennes [Sions] forfølgere innhentet henne mellom sundene.» Andre oversettelser oversetter dette i stedet med uttrykket «… i hennes nød».