Ordkrig og listige spill om Irans atomvåpen

Iran nærmer seg snart kapasitet til å utvikle atomvåpen. Og avtalen som skulle hindre landet i å utvikle slike våpen, er i ferd med å løpe ut.
Ifølge USA og Israel vil de ikke tillate Iran å få atomvåpen, og lover et militært svar dersom de gjenopptatte samtalene om Irans atomprogram trekker ut i tid.

IAEAs generaldirektør Rafael Mariano Grossi (t.h.) møtte Irans utenriksminister Abbas Araghchi, den gang visestatsminister, på IAEAs hovedkvarter i Wien i april 2021. Foto: Dean Calma/IAEA

Et lukket møte i FNs sikkerhetsråd diskuterte Irans atomprogram i midten av mars. Samme dag sendte USAs daværende president Donald Trump et brev til Irans øverste leder via De forente arabiske emirater, der han uttrykte ønske om en avtale som kunne stoppe Iran fra å skaffe seg atomvåpen – for å forhindre mulige militære angrep fra USA og Israel. Noen dager senere var Kina vertskap for hemmelige samtaler i Beijing mellom Iran og Russland om Irans atomvåpen.
Iran er villig til å innlede indirekte samtaler med USA om landets atomprogram «med mål om å inngå en avtale», skrev Irans utenriksminister Abbas Araghchi i *Washington Post* tidlig i april. Men Trump må først gå med på at det ikke kan finnes noe «militært alternativ», understreket Araghchi, og la til at Iran «aldri vil akseptere tvang».
At forhandlingene i Oman 12. april skulle være indirekte, motsa Trumps påstand kort tid etter, da han hevdet at det ville være «direkte samtaler».
USA forlot atomavtalen de hadde inngått i 2015, under Trumps første presidentperiode (2017–2021). Atomavtalen, som flere stormakter inngikk med Iran i 2015, gjorde det mulig for Iran å finansiere militær opprustning og fortsatt støtte sine terrororganisasjoner Hizbollah og Hamas, oppga USA da avtalen ble trukket tilbake i 2018.

Brudd på restriksjoner

Under en pressekonferanse i Det hvite hus med Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu, var budskapet at de var enige om at «Iran ikke skal få atomvåpen», og at «det militære alternativet» ville bli iverksatt dersom samtalene trakk ut i tid.
Iran har i økende grad brutt restriksjonene som ble innført gjennom den eksisterende atomavtalen og har lagret nok høyanriket uran til å lage flere bomber, ifølge BBC.
USAs finansdepartement kunngjorde nye sanksjoner mot Irans atomprogram bare dager før amerikanske og iranske tjenestemenn holdt sine samtaler i Oman 12. april.
– Irans hensynsløse jakt på atomvåpen utgjør fortsatt en alvorlig trussel mot USA og en trussel mot regional stabilitet og global sikkerhet, sa USAs finansminister Scott Bessent i en uttalelse.
Trump advarte før møtet at det ville «bli en veldig dårlig dag for Iran» dersom samtalene ikke førte frem.
– Jeg tror alle er enige i at det ville være bedre å få til en avtale enn å gjøre det åpenbare, sa han.

Seks atombomber

USA har gjeninnført sanksjoner mot Iran etter at Trump gikk inn i sin andre presidentperiode. FNs internasjonale atomenergibyrå (IAEA) advarte i februar om at Iran har lagret anriket uran som teoretisk sett snart kan være nok til seks atombomber.
Khameneis rådgivere advarte nylig om at «fortsatte trusler utenfra» kan føre til utvisning av FNs inspektører og flytting av anriket materiale til hemmelige steder. Iran kan komme til å avbryte dialogen med FNs atomenergibyrå dersom ytre trusler fortsetter, sa en rådgiver til Irans øverste leder etter at USAs president igjen advarte mot krig dersom Teheran ikke godtar en atomavtale.

Share the Post:

Related Posts

Når minnet gjentar seg i dag

Da Eli Sharabi kjempet for livet i Hamas’ tunneler, bar han med seg en arv av overlevelse. Sharabi har jemenittiske og marokkanske røtter, og som for millioner av andre israelere er minnene om forfølgelse ikke fjerne historiske kapitler, men historier som har levd videre rundt kjøkkenbordene, i familiealbumene og i stillheten etter slektninger som ikke overlevde.

Read More

Gissel i 491 dager

I 491 dager levde Eli Sharabi som gissel, for det meste i mørket i Gazas tunnelsystem. Sultet, slått og lenket klamret han seg til én tanke: at kona og døtrene ventet på ham hjemme. Da friheten endelig kom, oppdaget han at alt han hadde kjempet for allerede var tatt fra ham.

I boken «Gissel» beskriver Eli Sharabi sin kamp mot håpløshet.

Read More