Den israelske uavhengighetserklæringen ble proklamert i Tel Aviv 14. mai 1948 av landets kommende statsminister David Ben-Gurion.
I løpet av de 78 årene den moderne staten Israel har eksistert, har landet vært involvert i krig eller konflikt omtrent hvert femte år.
Uavhengighetserklæringen i mai 1948 fastslo at den jødiske staten Israel skulle opprettes ved opphøret av det britiske mandatet ved midnatt samme dag. Dagen feires siden som Israels uavhengighetsdag, en nasjonal helligdag hvert år den 5. Iyar 5708 i jødisk tidsregning, som i år falt på 22. april i vår kalender.
Ideen om et jødisk hjemland i området ble reist allerede på midten av 1800-tallet. I 1917 uttrykte den britiske utenriksministeren Arthur Balfour sin støtte til denne ideen i et brev til den britisk-jødiske lederen Lord Rothschild – en erklæring som ble kjent som Balfour-erklæringen.
Etter første verdenskrig erobret Storbritannia området fra Det osmanske riket, og på San Remo-konferansen 25. april 1920 ble Balfour-erklæringen fulgt opp med en resolusjon til fordel for opprettelsen av et nasjonalt hjem for det jødiske folket i det britiske Palestina-mandatet.
FN-beslutning avvist av arabiske land
Etter andre verdenskrig overlot britene spørsmålet til det nyopprettede FN, som i november 1947 vedtok at en jødisk stat skulle få omtrent 56 prosent av landarealet i mandatet. Planen ble akseptert av den jødiske befolkningen, men avvist av den arabiske befolkningen og de omkringliggende arabiske landene.Nabolandene i Den arabiske ligaen, som disponerer over 600 ganger større landareal enn Israel, motsatte seg FN-vedtaket. I et telegram 15. mai 1948 til FNs generalsekretær hevdet generalsekretæren i Den arabiske ligaen at «de arabiske statene ser seg nødt til å gripe inn for å gjenopprette lov og orden og for å stanse ytterligere blodsutgytelse».
I dagene etter erklæringen ble Israel angrepet av hærer fra Egypt, Transjordan, Irak og Syria, som ønsket å kaste jødene på havet. I denne forsvarskrigen beholdt Israel sin uavhengighet og økte sitt territorium med nesten 50 prosent sammenlignet med FNs delingsplan fra 1947.
Nekter å akseptere en jødisk stat
Flere arabiske land har fortsatt ikke anerkjent eller inngått fred med Israel. I løpet av de 78 årene staten Israel har eksistert, har landet vært involvert i kriger og konflikter omtrent hvert femte år med sine fiendtlige naboer. Arabiske naboland og terrorgrupper har gang på gang angrepet landet i forsøk på å utslette den jødiske staten.
Egypt, Jordan, Syria, Irak, Saudi-Arabia, Kuwait, Algerie og andre naboland har i perioder deltatt i kamper mot Israel. Da Egypt okkuperte Gaza på midten av 1960-tallet, begynte landet å bruke betegnelsen «palestinere» om araberne som bodde i Israel, samtidig som PLO (Palestinas frigjøringsorganisasjon) ble dannet. Området som skulle «frigjøres» var ikke Vestbredden og Gaza, som da var okkupert av arabiske land som Egypt og Jordan, men selve Israel.
Terrorkrig
Palestinske terrorgrupper med base i Jordan og Libanon har siden den gang startet en rekke kriger mot Israel, noe som førte til at palestinernes offisielle organisasjon PLO først ble utvist fra Jordan og deretter fra Libanon.
De siste tiårene har Israel utkjempet flere kriger mot de iranskstøttede terrorgruppene Hamas og Hizbollah, som etablerte seg i Sør-Libanon og på Gazastripen etter at Israel trakk seg tilbake fra disse områdene.
Etter massakren fra terrorgruppen Hamas mot det sørlige Israel 7. oktober 2023, har Israel vært i krig med terrorgruppene Hamas, Hizbollah og Houthi, som alle støttes av Iran.
