250 år med jødisk liv i Sverige

Sverige er et av få europeiske land der det bor flere jøder i dag enn før andre verdenskrig. På grunn av den økende antisemittismen og Europas historiske antisemittisme har Sveriges regjering besluttet å synliggjøre jødisk kultur, tradisjon og liv gjennom å feire 250 år med jødisk liv i landet.

I 1775 kom den tyske seglgravøren Aaron Isaac til Sverige og mottok et beskyttelsesbrev fra kong Gustaf III. Han fikk også tillatelse til å starte Sveriges første jødiske menighet.

I1775 kom den tyske seglgravøren Aaron Isaac til Sverige og fikk et beskyttelsesbrev av kong Gustaf III. Aaron Isaac som har blitt kalt «den første jøden i Sverige» fikk tillatelse til å starte Sveriges første jødiske forsamling.. Først i februar 1870 besluttet Riksdagen å gi jøder rett til å ha statlige tjenester, og de kunne til og med velges inn i Riksdagen.
Beslutningen om å feire jødisk liv i Sverige skal sees mot en bakgrunn av Europas historiske antisemittisme, som nå har fått et nytt oppsving via innflytelse fra Midtøsten. Det var mer enn 10 millioner jøder i Europa for for drøyt 100 år siden. Ved pogromer i det russiske imperiet fulgt av nazistenes folkemord har kontinentet blitt nesten etnisk renset for jøder. Drøyt en million jøder er fortsatt tilbake.
Grunnen til at det fantes 10 millioner jøder i Europa for et drøyt sekel siden skyldes hendelser rundt vår tidsregnings begynnelse da Romerriket okkuperte Israel 2000 år etter at patriarkene Abraham, Isak og Jakob bodde der. Etter hvert ble tempelet ødelagt, Jerusalem ble til en romersk by og et jupitertempel ble bygd på Tempelfjellet. De fleste jøder ble fordrevet og ble forbudt å bli boende. Tidligere hadde en gresk stormakt gjort vold mot landet og Antiokus IV Epifanes hadde bygd et alter til Zevs, den greske guden som tilsvarer Jupiter.
Assyriske, babylonske og persiske stormakter hadde gått foran grekerne, og etter romernes okkupasjon la bysantinerne, araberne, korsfarerne, mamelukkene, osmanene og britene området under seg før det jødiske folket etter å ha vært spredt i 2000 år – med støtte fra en flere tusenårig kobling og en beslutning i FNs generalforsamling – fikk hjemlandet sitt tilbake.

Jødenes flytting til vårt kontinent skjedde noen ganger frivillig for å søke en bedre framtid, men ofte etter tvangsforvisninger og krig. Tusen år etter Jerusalems ødeleggelse var mange jødiske samfunn etablert rundt om i Europa.
Kirkens allianse med makten ble grobunnen til en antisemittisme med kristent fortegn som ledet til korstog, massakrer og jødeforfølgelser. På 1100-tallet ble jødene anklaget for å være kristusmordere, de ble beskyldt for rituelle drap og det var påstander om bruk av blod fra kristne barn til påskeritualene deres.
I Uppsala domkirke finnes en skulptur fra 1300-tallet – lenge før jødene kom hit – som avbilder jøder som dier en purke. Hundretusener jøder ble fordrevet fra land som England, Frankrike, Spania og Portugal.
Omkring sekelskiftet 1900 rømte omtrent 2000 jøder fra pogromer i Øst-Europa. I følge Det jødiske museet tok Sverige i mot ca. 3000 jøder under 1930-tallets jødeforfølgelser i Nazi-Tyskland på grunn av restriktiv flyktningepolitikk.
Allerede i 1909 ble det svenske selskapet for rasehygiene dannet, og Sverige ble ledende innenfor den rasebiologiske «forskningen». I mai 1921 besluttet Riksdagen med bred støtte å danne Statens institutt for rasebiologi.

I oktober 1939 – en måned før Krystallnatten – ble tyske myndigheter oppfordret av Sverige og Sveits å stemple en «J» i jødiske pass for å forenkle avvisning ved grensen. To uker senere skrev Sosialstyrelsen et hemmelig rundskriv om at tyskere med J-stempel skulle avvises.
Da krigslykken snudde til de alliertes fordel, og holocaust kom til Norge høsten 1942, begynte UD å utvikle en byråkratisk motstand mot holocaust. Oppdagelsen av at svensk tilknytning innebar vern for jøder som skulle deporteres, førte til at svenske diplomater deltok i forhandlinger med myndigheter i Tyskland, Norge, Frankrike, Danmark og Ungarn.
Tusenvis av jøder i bl.a. Norge, Danmark og Ungarn kunne reddes gjennom UDs redningsaksjoner, som kulminerte i Budapest i 1944 da Raoul Wallenberg, svenskehusene og svenske beskyttelsespass reddet titusenvis av mennesker. Da krigen sluttet, var det ca 200 000 flyktninger i Sverige. 20 000 av dem var jøder.
2700 polsk-jødiske flyktninger kom til Sverige på slutten av 1960-tallet etter antisemittisk forfølgelse i det kommunistiske Polen til tross for at nesten alle Polens omkring 3,5 millioner jøder ble myrdet under holocaust.

Etter syriakrigen og den påfølgende flyktningekrisen har antisemittiske forestillinger fra Midtøsten gitt ny energi til jødehatet i Europa. Det er nemlig ikke bare Europa som har fordrevet sin jødiske befolkning. Omkring 800 000 jøder, ofte med flere tusenårige røtter, har blitt jaget bort fra araberland og fratatt sine eiendeler etter at araberverdenen mislyktes med å utslette den nye jødiske staten i 1948. Til tross for at disse landene stort sett mangler en jødisk befolkning, er synet på jøder negativt. I land som Jordan og Egypt, som har fredsavtale med Israel, har nesten alle en negativ oppfatning om jøder i følge en undersøkelse av Pew Research Ceenter (PEW) fra 2010. (Jordan 97 prosent, Egypt 95 prosent).
En rapport fra 2017 fra Center for Research on Extremism på Oslo universitet viser at «individer med muslimsk bakgrunn skiller seg ut blant utøverne av antisemittisk vold i Vest-Europa». I 2021 planla iranske agenter å myrde Aron Värstendig, ordfører for Det jødiske sentralrådet og barnebarn til tre personer som overlevde Holocaust.
Aron Värstendig mener at konflikter i Israel også påvirker antisemittismen i Sverige.
«Allerede den 7. oktober 2023 da vi kunne se det dette grusomme terrorattakket i Israel, forsto vi at det ville føre til økt antisemittisme i Sverige. Samtlige jødiske forsamlinger i Norden besluttet omgående å øke sikkerhetsnivået», sa han da en film om Hamas´ massaker ble vist for svenske journalister i Den jødiske forsamlingen den 9. november 2023. Värstendig konstaterte at etter Hamas´ massaker, har propalestinske grupper satt i gang demonstrasjoner der nazistiske NRM og kommunistiske grupper har deltatt.