{"id":5890,"date":"2026-06-03T10:52:44","date_gmt":"2026-06-03T08:52:44","guid":{"rendered":"https:\/\/www.israelreport.org\/nar-minnet-blir-en-verklighet-i-dag\/"},"modified":"2026-06-03T12:04:23","modified_gmt":"2026-06-03T10:04:23","slug":"nar-minnet-gjentar-seg-i-dag","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/nar-minnet-gjentar-seg-i-dag\/","title":{"rendered":"N\u00e5r minnet gjentar seg i dag"},"content":{"rendered":"

Da Eli Sharabi kjempet for livet i Hamas’ tunneler, bar han med seg en arv av overlevelse. Sharabi har jemenittiske og marokkanske r\u00f8tter, og som for millioner av andre israelere er minnene om forf\u00f8lgelse ikke fjerne historiske kapitler, men historier som har levd videre rundt kj\u00f8kkenbordene, i familiealbumene og i stillheten etter slektninger som ikke overlevde.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

I Eli Sharabis familie strekker minnene seg tilbake til Jemen, hvor et av verdens eldste j\u00f8diske samfunn levde i nesten to tusen \u00e5r. Men i l\u00f8pet av det 20. \u00e5rhundre ble livet stadig farligere. Diskriminering, vold og religi\u00f8s forf\u00f8lgelse var en del av hverdagen. Da FN vedtok delingsplanen for Palestina i 1947, eksploderte hatet.<\/p>\n

I havnebyen Aden streifet mobber rundt i gatene. J\u00f8diske hjem ble satt i brann. Butikker ble plyndret. Synagoger ble \u00f8delagt. Folk ble jaktet p\u00e5 og drept. Minst 80 j\u00f8der ble myrdet og hundrevis ble skadet.<\/p>\n

For mange var det eneste alternativet \u00e5 flykte.<\/p>\n

Familiene forlot alt de eide og gikk hundrevis av kilometer gjennom \u00f8rkenlandskapet til midlertidige leirer i Aden. Dette ble etterfulgt av en av de mest dramatiske redningsaksjonene i moderne j\u00f8disk historie. Mellom 1949 og 1950 ble nesten hele den j\u00f8diske befolkningen i Jemen \u2013 rundt 50 000 mennesker \u2013 fl\u00f8yet til Israel.<\/p>\n

De som ble igjen levde under konstant trussel. Generasjoner senere skulle den Iran-st\u00f8ttede Houthi-bevegelsen fullf\u00f8re det forf\u00f8lgelsen hadde begynt. I 2021 ble de siste gjenv\u00e6rende j\u00f8diske familiene tvunget til \u00e5 forlate landet. Et j\u00f8disk samfunn som hadde eksistert i nesten to tusen \u00e5r var s\u00e5 godt som utslettet.<\/p>\n

 <\/p>\n

Foreldrene hans har ogs\u00e5<\/strong> en annen historie om flukt. Da j\u00f8der ble utvist fra Spania og Portugal under inkvisisjonen, fant mange tilflukt i Marokko. J\u00f8diske samfunn blomstret der i \u00e5rhundrer. Da Israel fikk uavhengighet i 1948, bodde over en kvart million j\u00f8der i landet.<\/p>\n

Men selv der forandret alt seg.<\/p>\n

Da krigen mot den nydannede staten Israel br\u00f8t ut, spredte volden seg. Pogromer rystet byer som Oujda og Jerada. J\u00f8diske familier begynte \u00e5 forst\u00e5 at fremtiden deres ikke lenger l\u00e5 der forfedrene deres hadde bodd i generasjoner. I de p\u00e5f\u00f8lgende ti\u00e5rene forlot nesten all marokkansk j\u00f8dedom landet.<\/p>\n

Sharabis familiehistorie er langt fra unik. Tvert imot, den speiler befolkningen i Israel som helhet.<\/p>\n

Mellom 1948 og tidlig p\u00e5 1970-tallet flyktet rundt 850 000 j\u00f8der fra arabiske land og Iran. De fleste s\u00f8kte tilflukt i Israel. I dag har flere millioner israelske j\u00f8der en forelder, besteforelder eller annen n\u00e6r slektning som ble tvunget til \u00e5 forlate hjemmet sitt i Midt\u00f8sten eller Nord-Afrika.<\/p>\n

 <\/p>\n

Men historien om flukt<\/strong> og forf\u00f8lgelse begynner ikke der. For mange israelske familier g\u00e5r slektstreet tilbake til Europas blodige 1800- og 1900-tall.<\/p>\n

I ti\u00e5rene f\u00f8r f\u00f8rste verdenskrig feide b\u00f8lger av antij\u00f8diske pogromer gjennom det russiske imperiet. J\u00f8diske landsbyer og nabolag ble angrepet. Hjem ble plyndret. Kvinner ble voldtatt. Familier ble myrdet. Millioner av mennesker flyktet fra volden og fattigdommen.<\/p>\n

Mange tok seg til omr\u00e5det som senere skulle bli staten Israel. Andre s\u00f8kte tilflukt lenger vest i Europa.<\/p>\n

Der ventet den neste katastrofen.<\/p>\n

For mange familier var det \u00e5 flykte fra pogromene bare en pause f\u00f8r Holocaust feide over kontinentet. Noen ti\u00e5r senere havnet slektninger som hadde r\u00f8mt fra Tsar-Russland i nazi-gettoer, arbeidsleirer og d\u00f8dsleirer.<\/p>\n

Det er derfor Holocaust fortsatt er til stede i utallige israelske familier.<\/p>\n

Hundretusenvis av overlevende bygde nye liv i Israel etter andre verdenskrig. De fikk barn, barnebarn og oldebarn. Samtidig b\u00e6rer millioner av israelere minnet om slektninger som aldri kom tilbake fra Auschwitz, Treblinka, Sobib\u00f3r og de andre d\u00f8dsleirene.<\/p>\n

 <\/p>\n

I dagens Israel er det<\/strong> derfor vanskelig \u00e5 skille nasjonens historie fra familienes historie.<\/p>\n

For millioner av mennesker er minnet om Holocaust, de russiske pogromene og flukten fra den arabiske verden ikke abstrakte historiske hendelser. De har navn, ansikter og familieb\u00e5nd.<\/p>\n

En bestefar som overlevde Auschwitz. En bestemor som flyktet fra Jemen. En bestefar som r\u00f8mte fra pogromene i Ukraina. En bestemor som forlot Marokko med bare en koffert.<\/p>\n

Mange israelske familier b\u00e6rer p\u00e5 flere av disse historiene samtidig.<\/p>\n

Og da Eli Sharabi satt lenket i m\u00f8rket under Gaza, var han ikke bare et ensomt gissel som kjempet for livet sitt. Han var ogs\u00e5 arvingen til generasjoner av mennesker som har m\u00f8tt det samme sp\u00f8rsm\u00e5let om og om igjen: Hvordan overlever du n\u00e5r alt rundt deg pr\u00f8ver \u00e5 knuse deg?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Da Eli Sharabi kjempet for livet i Hamas’ tunneler, bar han med seg en arv av overlevelse. Sharabi har jemenittiske og marokkanske r\u00f8tter, og som for millioner av andre israelere er minnene om forf\u00f8lgelse ikke fjerne historiske kapitler, men historier som har levd videre rundt kj\u00f8kkenbordene, i familiealbumene og i stillheten etter slektninger som ikke […]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":5887,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[62],"tags":[],"class_list":["post-5890","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-et-historisk-tilbakeblikk"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5890","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5890"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5890\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5911,"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5890\/revisions\/5911"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/5887"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5890"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5890"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5890"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}