Jerusalem var Israels hovedstad i omkring tusen \u00e5r f\u00f8r Romerrikets \u00f8deleggelse av det andre tempelet i \u00e5r 70. Under Romerrikets og andre imperiers okkupasjon var byen aldri hovedstad i noe annet land, mens j\u00f8der i diasporaen gjennom alle \u00e5rhundrene i sine b\u00f8nner sa: \u00abNeste \u00e5r i Jerusalem\u00bb, n\u00e5r de feiret h\u00f8ytider som Pesach og Yom Kippur.<\/b><\/p>\n
Den 12. mai 1968 besluttet Israels regjering \u00e5 gj\u00f8re den 28. ijar, som i \u00e5r falt p\u00e5 15. mai, til Jerusalemdagen \u2013 en dag som symboliserer det j\u00f8diske folkets moderne og historiske tilknytning til Jerusalem. Tretti \u00e5r senere ble denne h\u00f8ytiden forankret i Knesset, som fastslo at dagen da Jerusalem ble frigjort under Seksdagerskrigen skulle v\u00e6re en nasjonal helligdag.<\/p>\n
Jerusalem ble delt under uavhengighetskrigen i 1948 da Jordan okkuperte deler av byen. Den \u00f8stlige delen, som inkluderte tempelplassen og Vestmuren, var stengt for j\u00f8der de neste 19 \u00e5rene, og rundt 40 synagoger og j\u00f8diske gravplasser ble sprengt eller jevnet med jorden, mens andre ble vanhelliget og gjort om til staller eller h\u00f8nsehus.<\/p>\n
<\/p>\n
Nitten \u00e5r senere ble byen<\/strong> gjenforent som f\u00f8lge av Israels seier i seksdagerskrigen i 1967. I \u00e5r er det 59 \u00e5r siden Jerusalems gjenforening, som innebar at hele byen kom under j\u00f8disk styre for f\u00f8rste gang p\u00e5 nesten 2000 \u00e5r.<\/p>\n Slaget om Jerusalem begynte om morgenen 5. juni 1967 da jordanerne \u00e5pnet ild langs hele v\u00e5penhvilelinjen. Den 7. juni ga Israels generalstab ordre om \u00e5 frigj\u00f8re \u00abGamlebyen\u00bb og ogs\u00e5 innta Oljeberget. Det israelske flagget ble heist over Vestmuren, den delen av det andre tempelet som fortsatt st\u00e5r igjen.<\/p>\n Etter seieren i seksdagerskrigen presenterte regjeringen tre lovforslag for Knesset. Disse forslagene fastsatte den faktiske foreningen av Jerusalem. Samtidig ble det vedtatt en lov som muliggjorde fri tilgang til de hellige stedene for medlemmer av alle religioner. I 1980 ble Jerusalem-loven vedtatt, som slo fast at Jerusalem var Israels hovedstad og stedet for alle statlige myndigheter.<\/p>\n <\/p>\n Jerusalem var helt uinteressant og forlatt<\/strong> inntil j\u00f8dene igjen begynte \u00e5 interessere seg for byen. Ernst Gustav Schultz, forsker og konsul i Jerusalem for Preussen, skriver i sin bok om Jerusalem, utgitt i 1845, at byen da hadde 15 510 innbyggere (7 120 j\u00f8der, 5 000 muslimer og 3 390 kristne). I dag er Jerusalems befolkning p\u00e5 over 800 000 personer.<\/p>\n Jerusalem, Israels hovedstad, har blitt en stor og ekspansiv by. Den st\u00e5r som en inspirasjon ikke bare for Israels innbyggere og det j\u00f8diske folket, men for hele verden. Jerusalem tiltrekker seg turister fra hele verden som kommer for \u00e5 se dens skj\u00f8nnhet, oppleve dens historie og valfarte til de hellige stedene som som er \u00e5pne for alle de tre store religionene.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Jerusalem var Israels hovedstad i omkring tusen \u00e5r f\u00f8r Romerrikets \u00f8deleggelse av det andre tempelet i \u00e5r 70. Under Romerrikets og andre imperiers okkupasjon var byen aldri hovedstad i noe annet land, mens j\u00f8der i diasporaen gjennom alle \u00e5rhundrene i sine b\u00f8nner sa: \u00abNeste \u00e5r i Jerusalem\u00bb, n\u00e5r de feiret h\u00f8ytider som Pesach og Yom […]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":5854,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[59],"tags":[],"class_list":["post-5853","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-jodiske-helligdager"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5853","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5853"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5853\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5863,"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5853\/revisions\/5863"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/5854"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5853"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5853"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5853"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}