{"id":5378,"date":"2026-02-18T12:29:46","date_gmt":"2026-02-18T11:29:46","guid":{"rendered":"https:\/\/www.israelreport.org\/den-aronitiska-valsignelsen\/"},"modified":"2026-02-21T15:17:31","modified_gmt":"2026-02-21T14:17:31","slug":"den-aronittiske-velsignelsen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/den-aronittiske-velsignelsen\/","title":{"rendered":"Den aronittiske velsignelsen"},"content":{"rendered":"<p><b>Den aronittiske velsignelsen <\/b><b>\u2014 eller den prestelige velsignelsen \u2014 er en sentral bibelsk b\u00f8nn der Gud via Moses instruerer Aron og hans s\u00f8nner \u00e5 velsigne Israels folk. Det er en trefoldig velsignelse om beskyttelse, n\u00e5de og fred som i lange tider har blitt brukt i s\u00e5vel kristne som j\u00f8diske tradisjoner.<\/b><\/p>\n<p>Velsignelsen fra 4. Mosebok 6, 24-26 representerer en erkl\u00e6ring av Guds n\u00e6rv\u00e6r, n\u00e5de og harmoni (Shalom) og gj\u00f8r ogs\u00e5 krav p\u00e5 Herrens beskyttelse og velstand. Teksten lyder:<\/p>\n<p><em>\u00abHerren velsigne deg og bevare deg.<\/em><br \/>\n<em>Herren la sitt ansikt lyse over deg og v\u00e6re deg n\u00e5dig.<\/em><br \/>\n<em>Herren l\u00f8fte sitt ansikt mot deg og gi deg fred.\u00bb<\/em><\/p>\n<p>Velsignelsen brukes b\u00e5de i katolske, anglikanske og lutherske sammenhenger, ofte for \u00e5 avslutte s\u00f8ndagsgudstjenester der prester og pastorer p\u00e5kaller b\u00f8nnen for \u00e5 formidle Guds velsignelse til menighetsmedlemmer. Den er ogs\u00e5 en sentral del av den j\u00f8diske liturgien der den ofte kalles en \u00abprestelig velsignelse\u00bb n\u00e5r prestene (Kohanim) uttaler den som en velsignelse fra Gud selv.<span class=\"Apple-converted-space\">\u00a0<\/span><\/p>\n<p>Den resiteres ofte i synagogene n\u00e5r prestene har hendene l\u00f8ftet under gudstjenesten, i blant med en tallit (b\u00f8nnesjal) over hodet. B\u00f8nnen har alts\u00e5 blitt brukt i over 3 000 \u00e5r for \u00e5 p\u00e5kalle Guds beskyttelse, n\u00e5de og fred over Guds folk.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Velsigner sine barn<\/strong><\/p>\n<p>Mens kristne f\u00f8rst og fremst bruker den som en velsignelse i sine gudstjenester, brukes den i j\u00f8disk tradisjon til prestelige velsignelser ogs\u00e5 som en personlig velsignelse for famili\u00e6re milep\u00e6ler eller i dagliglivet. Den brukes ogs\u00e5 av foreldre for \u00e5 velsigne sine barn, spesielt p\u00e5 fredagskvelder i forbindelse med sabbaten eller f\u00f8r man g\u00e5r til sengs.<\/p>\n<p>Tempelprestene velsignet med l\u00f8ftede hender slik Jesus gjorde med sine disipler ved sin himmelfart. (Luk. 24,50), og uttalte da Guds navn (Jhvh) uten omskrivninger. Etter selve velsignelsen i 4. Mos. 6 f\u00f8lger en beskrivelse av meningen med prestens stedfortredende erkl\u00e6ring: S\u00e5 skal de legge mitt navn p\u00e5 Israels barn, og jeg skal velsigne dem.\u00bb<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Det eldste bibelfragmentet<\/strong><\/p>\n<p>Velsignelsens ord har blitt funnet p\u00e5 en kopi av en 2 700 \u00e5r gammel s\u00f8lvrull som ble funnet i 1979 i en grav i Hinnoms dal i Jerusalem. P\u00e5 s\u00f8lvrullen, som er datert fra den f\u00f8rste tempelperioden, og dermed er det eldste fragmentet av en bibeltekst som har overlevd til i dag, er den aronitiske velsignelsen nedtegnet p\u00e5 gammelhebraisk.<\/p>\n<p>Rullene ble funnet i et kammer i grotte 24 ved Ketef Hinnom under utgravinger som ble utf\u00f8rt av et team under overoppsikt av Gabriel Barkay, som da var professor i arkeologi ved Tek Avivs universitet. Professor James R. Davila har p\u00e5pekt at rullene viser at \u00aben del av materialet som finnes i de fem Moseb\u00f8kene eksisterte i den f\u00f8rste tempelperioden\u00bb.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Den aronittiske velsignelsen \u2014 eller den prestelige velsignelsen \u2014 er en sentral bibelsk b\u00f8nn der Gud via Moses instruerer Aron og hans s\u00f8nner \u00e5 velsigne Israels folk. Det er en trefoldig velsignelse om beskyttelse, n\u00e5de og fred som i lange tider har blitt brukt i s\u00e5vel kristne som j\u00f8diske tradisjoner. Velsignelsen fra 4. Mosebok 6, [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":5352,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[59],"tags":[],"class_list":["post-5378","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-jodiske-helligdager"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5378","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5378"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5378\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5380,"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5378\/revisions\/5380"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/5352"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5378"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5378"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5378"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}