Den syttende dagen i den fjerde m\u00e5neden Tammuz er en j\u00f8disk fastedag hvor man minnes hvordan Jerusalems murer ble brutt ned f\u00f8r \u00f8deleggelsen av det andre tempelet. Dagen markerer starten p\u00e5 en tre ukers s\u00f8rgeperiode som leder fram til Tisha B\u2019Av, en h\u00f8ytid hvor man minnes \u00f8deleggelsen av Jerusalems tempel samt landsforvisningen fra Israel.<\/p>\n
S<\/span>hiva Asar B\u2019Tammuz, som i \u00e5r faller p\u00e5 13. juli if\u00f8lge den gregorianske kalenderen, markerer tradisjonelt ogs\u00e5 \u00f8deleggelsen av de to tavlene med De ti bud og andre historiske tragedier som har rammet det j\u00f8diske folket p\u00e5 denne dagen. Den syttende Tammuz minnes den babylonske beleiringen av Jerusalem, da det daglige offeret opph\u00f8rte fordi det ikke var tilgjengelige sauer. H\u00f8ytiden inntreffer f\u00f8rti dager etter den j\u00f8diske h\u00f8ytiden Shavuot, da Moses gikk opp p\u00e5 Sinai-fjellet og ble der i f\u00f8rti dager. Israels barn laget i denne perioden gullkalven (den sekstende Tammuz), da det s\u00e5 ut som Moses ikke ville komme tilbake. Da Moses kom ned neste dag (f\u00f8rti dager etter Shavuot) og s\u00e5 israelittenes avgudsdyrkelse, som br\u00f8t med de lovene han nettopp hadde f\u00e5tt fra Gud, knuste han steintavlene p\u00e5 bakken. Den 17. Tammuz faller tre uker f\u00f8r heldagsfasten den niende Av, men er ogs\u00e5 historisk knyttet til Gedaljas faste, som markeres den tredje dagen i m\u00e5neden Tishrei \u2013 dagen etter Rosh Hashanah, det j\u00f8diske nytt\u00e5ret. Drapet p\u00e5 Gedalja (2. Kongebok 25:25), som var utnevnt til stattholder i Juda av babylonerne etter \u00f8deleggelsen av det f\u00f8rste tempelet, f\u00f8rte til ytterligere eksil og tap av selvstyre for det j\u00f8diske folket. Den syttende dagen i den fjerde m\u00e5neden Tammuz er en j\u00f8disk fastedag hvor man minnes hvordan Jerusalems murer ble brutt ned f\u00f8r \u00f8deleggelsen av det andre tempelet.<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":4205,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"footnotes":""},"categories":[59],"tags":[],"class_list":["post-4209","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-jodiske-helligdager"],"acf":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4209","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4209"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4209\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4211,"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4209\/revisions\/4211"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/4205"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4209"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4209"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.israelreport.org\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4209"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\nTammuz-fasten er if\u00f8lge rabbi Akiva (som levde ca. 50\u2013135 e.Kr.) den fasten som nevnes i Sakarjas bok som \u00abfasten i den fjerde \\[m\u00e5neden]\u00bb (Sakarja 8:19).
\nIf\u00f8lge Mishna, som ble samlet rundt \u00e5r 200 e.Kr. og er den f\u00f8rste st\u00f8rre skriftlige samlingen av j\u00f8diske muntlige tradisjoner, ble det j\u00f8diske folket rammet av flere ulykker nettopp denne dagen: I tillegg til at Moses knuste steintavlene p\u00e5 Sinaifjellet da han s\u00e5 gullkalven, og at bymurene ble brutt ned under den romerske beleiringen av Jerusalem (som f\u00f8rte til \u00f8deleggelsen av det andre tempelet p\u00e5 Tisha B\u2019Av), skal den romerske milit\u00e6rlederen Apostomus like f\u00f8r Bar Kochba-oppr\u00f8ret ha brent en Torarull akkurat p\u00e5 denne datoen.<\/p>\n<\/div>\nKnuste tavler<\/strong><\/h3>\n<\/div>\n
\nFastedagen varer fra daggry til like etter solnedgang. Enkelte j\u00f8der avst\u00e5r fra \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 musikk, delta i offentlig underholdning eller klippe h\u00e5ret p\u00e5 denne dagen.
\nDen 17. Tammuz er den andre av de fire fastedagene som minnes \u00f8deleggelsen av tempelet og den j\u00f8diske eksilen. Den f\u00f8rste fasten, den tiende Tevet, markerer \u00e5rsdagen for beleiringen av Jerusalem i \u00e5r 588 f.v.t. (i den gregorianske kalenderen faller den tiende Tevet en gang i desember eller januar).<\/p>\n<\/div>\nEksil og tap av selvstyre<\/strong><\/h3>\n<\/div>\n
\nDe tre ukene som begynner med den 17. i m\u00e5neden Tammuz og slutter med den 9. i m\u00e5neden Av, er kjent som \u201dBein haMetzarim\u201d (mellom \u00absundene\u00bb eller \u00abde trange passasjene\u00bb, alts\u00e5 mellom n\u00f8dens dager). Disse tre s\u00f8rgeukene kalles ogs\u00e5 enkelt og greit \u00abDe tre ukene\u00bb.
\nDen eldste bevarte referansen til disse dagene som Bein haMetzarim finnes i Eikhah Rabbati, en kommentar til Klagesangene fra den talmudiske perioden, trolig samlet p\u00e5 400-tallet e.Kr. I Klagesangene 1:3 heter det: \u00abAlle hennes [Sions] forf\u00f8lgere innhentet henne mellom sundene.\u00bb Andre oversettelser oversetter dette i stedet med uttrykket \u00ab\u2026 i hennes n\u00f8d\u00bb.<\/p>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"