Før de årlige jødiske høytidene om høsten uttrykker israelere en pessimistisk nasjonal stemning, selv om de er mindre negative til det kommende året enn de var på samme tid i fjor.
Rosh Hashanah er det jødiske nyttåret, som feires over to dager og begynner den første dagen i høstmåneden Tishrei. Måneden er den første i det sivile året og den syvende måneden i det religiøse året som begynner om våren med måneden Nisan.
Rosh Hashanah, som markerer skapelsen av Adam og Eva og menneskehetens inntreden i verden, innleder ti dager med omvendelse som kulminerer i Yom Kippur, soningsdagen, når folk faster og ber om tilgivelse. Dette etterfølges av høstfesten Sukkot, eller løvhyttefesten, en syv dager lang feiring til minne om jødenes ørkenvandringer etter utvandringen fra Egypt, men også en høstfest. De jødiske høsthøytidene avsluttes med Shemini Atzeret i Israel, en dag med meditasjon over Guds godhet og bønn om regn. I diasporaen følger Simchat Torah, gleden over Torahen og en nystart av årets Torah-lesning.
Før høsthøytiden er den nasjonale stemningen i Israel pessimistisk. 17. september publiserte Israel Democracy Institute (IDI) en undersøkelse som viste at et flertall av befolkningen (71 prosent) mener at den nasjonale stemningen for det nye året er ganske dårlig eller svært dårlig. Denne oppfatningen er betydelig mer utbredt blant jøder (73 prosent) enn blant arabere (58 prosent). Et lignende spørsmål ble stilt ved to anledninger under Israels interne politiske krise (i august 2020 og august 2021).
Religiøst mest positivt
Selv i disse undersøkelsene – før 7. oktober 2023 og før den pågående krigen – var flertallets vurdering av den nasjonale stemningen også pessimistisk. Selv da var jøder mer pessimistiske enn arabere.
En fordeling etter politisk orientering blant jøder viser at et flertall i alle tre leirene vurderer den nasjonale stemningen som ganske eller svært dårlig, selv om dette flertallet er minst blant høyreorienterte velgere (venstre: 93 prosent, sentrum: 89 prosent, høyre: 61 prosent).
49 prosent av den religiøse gruppen vurderer den nasjonale stemningen som ganske eller svært dårlig. I alle andre grupper er dette flertallets oppfatning.
Som tidligere fant undersøkelsen at vurderingen av den personlige stemningen før det nye året var bedre enn deres vurdering av den nasjonale stemningen, noe som kan tyde på at publikum har en tendens til å oppfatte den nasjonale stemningen som verre enn den faktisk er.
På det personlige nivået er det totale utvalget nesten likt fordelt mellom de som definerer humøret sitt som ganske dårlig eller svært dårlig og som ganske godt eller svært godt (henholdsvis 48 prosent og 49,5 prosent). Blant arabiske respondenter er andelen som definerer humøret sitt som ganske eller svært godt betydelig mindre enn den tilsvarende andelen jøder (henholdsvis 39 prosent og 52 prosent).
Personlig optimisme
Blant høyreorienterte jøder definerer omtrent halvparten sitt personlige humør som ganske eller svært dårlig, noe som er omtrent halvparten (35 prosent mot 69 prosent) av den tilsvarende andelen venstreorienterte, som er den mest pessimistiske leiren. Sentrumsvelgere er nærmere venstresiden enn høyresiden, med 61 prosent av dem som vurderer sitt personlige humør som ganske eller svært dårlig.
De religiøse gruppene har den største andelen personer som definerer sitt personlige humør som ganske eller svært godt, mens den sekulære gruppen har den minste.
Blant de som vurderer det nasjonale humøret som ganske eller svært godt, definerer et enda større flertall (89 prosent) også sitt personlige humør positivt. Med andre ord påvirker vurderinger på ett nivå vurderinger på det andre.
Undersøkelsen viser at færre forventer at det kommende jødiske året blir verre enn det som nå slutter – fra 42 prosent i fjor til bare 24,5 prosent i år. Det var også en økning i andelen som forventer at neste år blir bedre (fra 23 prosent til 33 prosent) eller likt som i fjor (fra 22 prosent til 30 prosent). Israel Democracy Institute (IDI) er et uavhengig forsknings- og interessesenter som arbeider for å styrke grunnlaget for israelsk demokrati, og styrke Israels verdier og institusjoner som en jødisk og demokratisk stat. Undersøkelsen ble gjennomført mellom 24. og 28. august og er basert på et representativt utvalg av den israelske befolkningen i alderen 18 år og eldre, bestående av 600 jødiske respondenter og 150 arabiske respondenter.
