I Tyskland ble Det gamle testamentets (GT) plass i kirken satt under debatt fra 1800-tallet og utover. Teologer mente det var en feil at den tidlige kirken hadde valgt å beholde Det gamle testamentet. De nazivennlige «Deutsche Christen» hevdet at det var galt å lese «jødiske fortellinger», og ønsket å erstatte GT med germanske myter og et «arifisert» Nytt testamente.
Den liberale teologien på 1800-tallet førte til et endret syn på Bibelen, blant annet fordi nye filosofiske utgangspunkter ble tatt i bruk.
– Den største svakheten ved dette perspektivet er at Bibelen ikke lenger blir sett på som Guds ord. I stedet blir synet at Bibelen bare inneholder Guds ord. Da blir det opp til tidsånden og den enkelte å tolke og avgjøre hva som faktisk er Guds ord, sier Karl-Henrik Wallerstein.
Sammen med professor Ingrid Faro fra Chicago, lærer ved STH, samt Peter Wessberg og Joseph Roskvist, har han skrevet en svensk studiebok om Det gamle testamentet. Boken utgis av Skandinavisk teologisk høgskole.
Boken er først og fremst skrevet for teologistudenter, men henvender seg også til pastorer, prester og predikanter, samt lekfolk med interesse for Det gamle testamentet.
– Det var ikke nye arkeologiske funn som gjorde at Bibelen ikke lenger ble betraktet som troverdig. Det var nye filosofiske utgangspunkter, konstaterer Wallerstein. Samtidig peker han på at det finnes svært mange gode arkeologiske argumenter for Bibelens troverdighet.
– Ikke minst Qumran-rullene. Men det gjøres stadig nye arkeologiske funn også i vår tid, sier Karl-Henrik Wallerstein, som har disputert ved Åbo Akademi om eksegesen av Det gamle testamentet.
I Tyskland, hvor den liberale teologien hadde et sterkt fotfeste, ble Det gamle testamentets plass i kirken satt under debatt allerede på 1800-tallet. Fremstående forskere, påvirket av tidsånden, begynte å lese og analysere tekstene først og fremst som historiske dokumenter, snarere enn som guddommelig åpenbaring.
Mange mente at gudsbildet i Det gamle testamentet var «primitivt».
Den tyske teologen Friedrich Schleiermacher (1764–1838) mente at Det gamle testamentet hadde begrenset verdi for den kristne kirken, og at det i praksis burde betraktes som et tillegg eller et vedlegg til Det nye testamentet. Han mente at GT ikke hadde noen selvstendig, normerende betydning for den kristne troslæren.
Den liberale teologen og kirkehistorikeren Adolf von Harnack argumenterte på samme måte på begynnelsen av 1900-tallet. Han mente at det var en historisk feil av den tidlige kirken å beholde Det gamle testamentet.
De som senere dannet den nazivennlige bevegelsen Deutsche Christen, mente at det var galt av det tyske folket å lese «jødiske fortellinger». De ønsket i stedet å erstatte dem med germanske myter og utelukkende rette oppmerksomheten mot et «arisert» Nytt testamente.
Da nazistene tok makten i Tyskland i januar 1933, fikk den nazivennlige kirkebevegelsen Deutsche Christen kontroll over den protestantiske kirken gjennom et kirkevalg der Adolf Hitler oppfordret folk til å stemme på bevegelsen.
Under et massemøte i Sportpalast i Berlin i november 1933 holdt Reinhold Krause, leder for Deutsche Christen i Stor-Berlin, en berømt tale der han åpent krevde at Det gamle testamentet skulle fjernes. Han avviste GT som en samling «jødiske fortellinger om belønning og hevn» som ikke hørte hjemme i en tysk folkekirke.
Også alle deler av Det nye testamentet som fremhevet Jesu jødiske bakgrunn eller apostlenes jødiske røtter, skulle renses bort.
Denne hendelsen ble starten på Bekjennelseskirken, en protestantisk motstandsbevegelse innenfor den tyske evangeliske kirken som virket fra 1934 til 1945. Bevegelsen motsatte seg nazistenes forsøk på å kontrollere kirken og tilpasse den kristne troen til nazismens rase-ideologi.
Den berømte tyske liberalteologen Rudolf Bultmann var riktignok antinazist, men fjernet likevel Jesu formulering «Frelsen kommer fra jødene» fra den tyske Bibelen – basert på den samme antijødiske bibelfortolkningen.
Året var 1939, og Bultmanns handlinger legitimerte den nazistiske Bibelen og ga næring til Hitlers forfølgelse av jødene, konstaterer STHs grunnlegger Anders i boken Salvation is from the Jews, som ble utgitt på det anerkjente forlaget Brill.
– Hvis man vil være kristen, må man være forankret i GT, for det er den Bibelen Jesus og Paulus leste og henviste til. De første kristne, apostlene, siterte den gresk-jødiske bibeloversettelsen Septuaginta fordi de ønsket å bruke det språket som ble talt på den tiden.
– Som bibelforsker er det interessant å trenge inn i hvordan de første kristne brukte Det gamle testamentet, fortsetter han. Han konstaterer at det ikke er mulig å forstå NT uten GT, fordi NT i realiteten er en kommentar til GT. I Bergprekenen underviser Jesus om at han kom for å oppfylle loven og profetene.
Karl-Henrik Wallerstein mener det er viktig å ha et troverdig utgangspunkt for troen på Bibelen i en tid da mange er kritiske til Israel.
– Det er ikke mulig å være kristen uten å ha kjærlighet til det jødiske folket, fordi jødene som folk på en særlig måte er bærere av GT, sier han. Han påpeker samtidig at evangelikale kristne og rabbinske teologer er bemerkelsesverdig enige i synet på Bibelens troverdighet.
