Tyrkia forsøker å omringe Israel militært gjennom sin tilstedeværelse i Syria og via tyrkiske soldater i Gaza, samt gjennom et militært samarbeid med blant andre Saudi-Arabia.
Israel forsøker å komme seg ut av denne knipetangsituasjonen, blant annet gjennom et militært samarbeid med Kypros og Hellas.
Israel og Kypros har den senere tiden utviklet sine økonomiske og militære bånd, samtidig som både Kypros og Hellas vil intensivere felles militærøvelser med Israel.
En trilateral plan for militært samarbeid mellom Kypros, Hellas og Israel, to gjensidige samarbeidsplaner mellom Israels forsvar (IDF) og Hellas’ væpnede styrker, samt mellom IDF og den kypriotiske nasjonalgarden, ble undertegnet på Kypros i mai.
Avtalene ble undertegnet i Nikosia og kunngjort av IDF, noe som fikk en positiv respons både i Israel og på Kypros.
Som følge av dette forbereder Tyrkia seg nå på scenarier «fra krise og økt spenning til direkte krig», på grunn av det raskt voksende militære partnerskapet mellom Israel og Hellas, ifølge et offisielt regjeringsdokument datert 10. august fra Tyrkias forsvarsminister Yaşar Güler.
Henvisningen til krig kom som svar på et spørsmål om Hellas’ militære stilling i Egeerhavet og landets voksende forsvarsrelasjon med Israel. Beredskapsplanlegging for krig og forberedelsene til en potensielt omfattende mobilisering kom samtidig som Güler erkjente at Tyrkia nøye følger det israelsk-greske militære samarbeidet, som påvirker tyrkiske interesser i Egeerhavet og det østlige Middelhavet.
I august gjennomførte Israel et luftangrep mot Abu al-Duhur-flybasen i Nord-Syria, rundt 70 km fra den tyrkiske grensen, for å hindre tyrkiske styrker i å etablere seg der.
Tyrkia utstedte samtidig en internasjonal arrestordre mot Benjamin Netanyahu og andre ledende israelere. Israels statsminister svarte med å kalle den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan for en «antisemittisk diktator».
Tyrkias utenriksminister, Hakan Fidan, beskrev i midten av september Israel som det «største hinderet» for Syrias utvikling. Uttalelsene hans under et besøk i Damaskus kom på et tidspunkt da den israelske hæren befestet sin tilstedeværelse på syrisk territorium nær Golanhøydene.
Syrias president Ahmed al-Sharaa kom til makten med støtte fra Tyrkia etter at han, under navnet Abu Mohammad al-Jolani, hadde vært en terrorstemplet opprørsleder med forbindelser til al-Qaida.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu har gjort det klart at Israel ikke vil akseptere en tyrkisk militær tilstedeværelse som beveger seg sørover mot den israelske grensen.
To uker etter at Israel bombet den syriske basen for å trekke en rød linje mot tyrkiske styrker som beveget seg sørover, gjorde Ankara nettopp dette uten at Israel svarte militært. Den tyrkiske hæren rykket nemlig inn i Deir ez-Zor for å etablere en midlertidig bro for sivile som krysser Eufrat. Tyrkiske og syriske soldater satte opp den flytende broen, heiste tyrkiske og syriske flagg og testet plattformen ved å kjøre tyrkiske pansrede kjøretøy over den.
Tyrkiske tjenestemenn så mangelen på et israelsk svar på den tyrkiske hærens handling som et bevis på at Netanyahu, gjennom luftangrepet mot Abu al-Duhur, forsøkte å skaffe seg politiske poeng foran valget i Israel i oktober.
Carmit Valensi, seniorforsker ved det Israel-baserte Institute for National Security Studies (INSS), mener at Israel er under stort press for å utvise tilbakeholdenhet overfor Tyrkia.
– Washington har vært svært tydelige på at de ønsker å forhindre en israelsk-tyrkisk eskalering i Syria, sa hun til Middle East Eye, og påpekte at Israel er mer interessert i å forhindre utplassering av tyrkiske luftvernsystemer, radarer og kommando- og kontrollenheter, samt avanserte våpen i Syria.
Hun mente at Israels røde linje i mindre grad handler om hvor langt sørover Tyrkia går, og mer om hva Tyrkia har med seg. Ingeniører og broer er én ting, mens luftvernsystemer, permanente baser og strategiske kapasiteter er noe annet, sa hun.
Tyrkia forsøker å sikre en plass for tyrkiske styrker i de fredsbevarende styrkene i Gaza, der landets utenriksminister Hakan Fidan skal representere Tyrkias president i det internasjonale «fredsstyret» som er en del av USAs fredsplan.
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan sa i midten av september at Tyrkia, Saudi-Arabia og Pakistan gjennom den nye forsvarspakten Mekka sender et signal for å hjelpe den islamske verden «med å overvinne utfordringer i regionen».
Jeg kan også tilpasse teksten til mer naturlig norsk avis-/kronikkstil, dersom du ønsker å publisere den på norskspråklig web.
