Israel vil stoppe Irans atomvåpen

Fredag 13. juni innledet Israel en rekke angrep mot Irans kjernefysiske og militære infrastruktur for å forhindre at Iran skaffer seg atomvåpen. Iran, som den 7. oktober 2023 via sine proxy-terrorgrupper Hamas, Islamsk Jihad, Hizbollah og Houthi-opprørerne startet krigen mot Israel, måtte nå også føre denne krigen på hjemmebane.

Iran ønsker å ha atomvåpenkapasitet – og vil utslette Israel.
– Hvis vi ikke angriper, er det 100 prosent sikkert at vi kommer til å dø, sa Netanyahu i en videomelding etter det omfattende israelske angrepet 13. juni 2025. Foto: Mehr News Agency

Israel benyttet seg av kampfly samt droner som tidligere var blitt smuglet inn i Iran, for å angripe viktige installasjoner og drepe høytstående generaler og forskere innen kjernekraftsektoren.
Angrepet fant sted dagen etter at FNs atomenergibyrå (IAEA) fordømte Iran for første gang på 20 år, ettersom Iran hadde nektet å samarbeide med inspektører. Ifølge en konfidensiell rapport fra IAEA, som ble offentliggjort i slutten av mai, har Iran økt sitt lager av anriket uran til nivåer som nærmer seg atomvåpenkapasitet. I en separat rapport oppfordret IAEA Iran til umiddelbart å endre kurs og samarbeide i den langvarige etterforskningen av landets kjernefysiske program.
USAs president Donald Trump kunngjorde i april at han hadde innledet direkte samtaler med Iran om landets atomprogram. Iran fikk 60 dager på seg til å nå en avtale. Israels angrep ble gjennomført én dag etter at fristen utløp.
I angrepene skal minst 20 høytstående iranske kommandanter ha blitt drept, blant dem Revolusjonsgardens kommandør Hossein Salami, forsvarssjef Mohammad Bagheri, Gholam Ali Rashid – leder for Revolusjonsgardens konglomerat av rundt 800 selskaper – Ali Shamkhani, en nær alliert av Irans øverste leder ayatolla Khamenei, brigadegeneral Amir Ali Hajizadeh, som ledet luftangrepene mot Israel i fjor, og Ismail Ghaani, kommandør for Revolusjonsgardens Quds-styrke.

Gholam Ali Rashid fortalte i september 2021 til det iranske nyhetsbyrået Mehr at Qassem Soleimani, den tidligere kommandanten for Quds-styrken, tre måneder før han ble drept av amerikanske styrker i 2020, hadde avslørt at han hadde organisert seks hærer utenfor Irans territorium.
Han beskrev hvordan disse hærene befant seg utenfor Iran, og at deres oppdrag var å forsvare Teheran mot ethvert angrep, skrev Al-Arabiya, en arabiskspråklig nyhetskanal basert i De forente arabiske emirater.
Soleimani beskrev disse hærene som Hizbollah, Hamas og Islamsk Jihad-bevegelsene, Assads styrker i Syria, de irakiske Folkets Mobiliseringsstyrker og Houthi-militsen i Jemen. Han understreket at disse styrkene representerer en avskrekkende kraft til fordel for Iran.
Innenriksminister Ahmad Vahidi erstattet Hossein Salami som leder for den terrorstemplede Revolusjonsgarden. Interpol utstedte i fjor en internasjonal arrestordre mot Ahmad Vahidi på forespørsel fra Argentina, etter at Argentinas høyesterett slo fast at Iran sto bak bombeangrepet mot et jødisk kultursenter i Buenos Aires i 1994. Ti kjernevåpenforskere og kommandøren for romstyrken ble drept i de israelske angrepene som startet 13. juni.

Statsminister Benjamin Netanyahu kunngjorde at han allerede i november 2024 beordret et angrep mot Iran for å stanse landets atom- og rakettprogram. Ifølge ham hadde trusselen mot Israel blitt så akutt at landet måtte handle – selv uten støtte fra USA.
– Hvis vi ikke angriper, er det 100 prosent sikkert at vi kommer til å dø, sa Netanyahu i en videomelding etter det omfattende israelske angrepet 13. juni 2025.
De kjernefysiske anleggene i Isfahan, Arak, Natanz, Fordow og Esfahan ble delvis ødelagt i angrepene. Den 22. juni bombet USA de tre kjernekraftanleggene Isfahan, Natanz og Fordow.
Iran svarte med å avfyre hundrevis av droner og flere bølger av ballistiske raketter. Noen av rakettene traff sentrale og nordlige Israel og hadde, på morgenen 24. juni, drept rundt tretti personer og såret over 2500.
Ifølge Israels nasjonale sikkerhetsrådgiver Tzachi Hanegbi er Israels mål å ødelegge Irans atomprogram, ødelegge ballistiske rakettkapasiteter, nøytralisere Irans evne til bakkekrig og skape grunnlag for en diplomatisk nedrustningsavtale.
Han understreket at Israels militære midler alene ikke kan eliminere trusselen fra iranske atomvåpen – kun diplomati kan få Iran til å frivillig gi avkall.
Det israelske angrepet markerer en dramatisk opptrapping, ettersom begge sider forbereder seg på videre angrep.
Israels forebyggende angrep mot Iran – «Operasjon Rising Lion» – er oppkalt etter et vers fra Bileams profeti i 4. Mosebok 23:24, hvor han ble sendt for å forbanne Israel, men i stedet velsignet landet. Verset beskriver hvordan Israel reiser seg som en løve for å møte sine fiender. Statsminister Benjamin Netanyahu plasserte en bønn med dette bibelverset mellom steinene i Vestmuren i Jerusalem bare timer før angrepet.